Man blir (som regel) født på sykehus. Mange dør på sykehus. Kanskje trenger jeg ytterpunktene her, i de mer eller mindre hvite sykehusene, for å klare å leve. Illustrasjonsfoto, hvitt, fint hus i Son en høstlørdag . Oktober 2021.
Kategori: tilleggsvansker
Husker dere (om jeg minner på)
Jeg er jevnt over takknemlig. Også for behandlingen jeg har fått i det norske helsevesen. Selv om noe kanskje ikke har vært godt, har det vært gjort i beste mening. I en situasjon med maktesløshet. Og jeg tenker, vi har fått tilbake makta. Både jeg og dem, og håndterer den krevende situasjonen min bedre nå.… Fortsett å lese Husker dere (om jeg minner på)
Hva psykiatri vil si meg
I dag, er det verdensdagen for psykisk helse. Det er en viktig dag, fordi alle er mer enn det man ser, alle har en psykisk helse, og mange har en psykisk lidelse, og alle mennesker er verdifulle. Og fortjener å bli sett. Psykiatrien har gjort at jeg har observert og erfart en del ting, som… Fortsett å lese Hva psykiatri vil si meg
Å respektere sin «funksjonsnedsettelse»
Min tilstand på autismespekteret, der Asperger er, er også såkalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Jeg lever ganske godt med det, i hverdagen min, særlig etter at jeg fikk meg VTA-jobb (varig tilrettelagt arbeid, der jeg arbeider i en skjermet bedrift). Og det handler nok litt om at jeg godtar at jeg er litt annerledes og derfor ikke… Fortsett å lese Å respektere sin «funksjonsnedsettelse»
Blålys
Blålys er ofte koblet til sirener. Men veldig ofte, lyser de uten lyden på. Det holder å vise lysene, så viker andre trafikanter ut til siden. Jeg husker da jeg selv kjørte bil. Var sjåfør. Jeg ble veldig stresset av utrykningskjøretøyer. Ikke bare politi i frykt for å ha gjort noe galt, som å ha… Fortsett å lese Blålys
Jeg lovet deg….
…aldri en rosenhage, av Hannah Green, er en bok jeg har lest. Om blant annet psykiatri. Og lørdag kveld, satt jeg med iPaden min, og kom over et gammelt fotografi. Det var fra jeg var permanent på sykehus, eller Psykehus om du vil. Det var en av «vaktene» mine som satt modell, med en rose… Fortsett å lese Jeg lovet deg….
Spisemønster
Det er mange typer mønster. Strikkemønster, brosteinen i byen, avtrykk av barnehender på et glass. Vi har også mønster i hvordan vi lever, i levemåten. Da jeg skulle formidle mønster i fotoklubben denne måneden, laget jeg et avtrykk av gaffel og skje med bruk av melis. En slags negativ om du vil. Og det var… Fortsett å lese Spisemønster
Formfull (love your self)
Noen ganger kan jeg lure på hvorfor jeg føler jeg må være tynn. Selv om det for meg er så dramatisk som at det for meg betyr om jeg kan leve eller må dø. Det er jo selvsagt sykt, så sykt at det igjen også kan ta livet av meg. Men jeg skyver det litt… Fortsett å lese Formfull (love your self)
Bak/foran fasaden
Jeg sitter bak en næringsdrikk og ser ut som en hvilken som helst spiseforstyrret, i lunsjen min. Det litt usikre blikket, min søken etter andre mennesker samtidig som kroppen forsøker å forsvinne. Foran meg, har jeg resten av dagen. Som de fleste andre. Og da skal jeg etterhvert dukke ned, i sofaen, med headset parat,… Fortsett å lese Bak/foran fasaden
«Hun har våknet fra koma (latter)» sitat slutt
På sykehus er det mange lyder. Korridorene lever. Takk og pris. Og noen ganger kommer det gullkorn, revet ut fra sin sammenheng. Eller kanskje det passer helt perfekt inn. Eksempel på det første (revet ut fra sammenheng): «Hun har våknet fra koma!» skingret ut i korridoren. En annen skjermet pasient, ropte det. Man kunne kanskje… Fortsett å lese «Hun har våknet fra koma (latter)» sitat slutt
