Jeg har hatt noen uker med videosamtale med psykiateren min. Nå er hun ute av karantene og på plass på DPS. Jeg var også på plass, i dag. Andre har kanskje påskeferie, men jeg går til behandling som på en måte er min jobb. Det å følge behandling for å kunne bo i bolig og… Fortsett å lese Tilbake på klinikk
Kategori: tilleggsvansker
Fra livsproblematikk til feelgood
Jeg har lest Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (Samlaget forlag 2020, lesereksemplar). Den handler om Synne på 15 som blir kalt for Sine fordi hun har ADHD. Hun synes det er skikkelig vanskelig og blir endel sint. Men hun vil ikke være sinne, bare Synne. Hun forelsker sin i Johan, og er ganske redd… Fortsett å lese Fra livsproblematikk til feelgood
Min rigiditet beholder anoreksien
Hadde jeg ikke hatt så uttalte tanker og rigid forhold til meg selv og verden, et firkantet syn og tenkesett, hadde jeg ikke holdt ut sult eller slikt, og kunne blitt friskere av anoreksien kanskje. Men det er noe i meg, som er sterkere enn jeg. Jeg har en sykdom som er alvorlig, men som… Fortsett å lese Min rigiditet beholder anoreksien
Bevegelse og bedring
Når jeg tenker på tilstanden min, er det lett å bli trist. Fordi jeg ikke er i jobb eller har egen familie, at jeg fortsatt trenger psykiateren og personalet rundt meg. Likevel er det bevegelse. På det kunstneriske plan men også i hverdagen. Teksten fortsetter under bildet. Jeg takler nedturer fordi jeg har en sterkere… Fortsett å lese Bevegelse og bedring
Forbudte følelser
Jeg ønsker meg så veldig full organsvikt. Jeg vet at det ikke er innafor, og at helsepersonellet ikke vil tillate meg å forfalle slik så lenge jeg er underlagt tvang. Det er likevel et oppriktig ønske fra meg. At alt bare skal falle fra hverandre og bli akutt så jeg kan slappe av. Altså, være… Fortsett å lese Forbudte følelser
Take it easy
Det er lørdag. Det er Kinderegg for noen små. Jeg er stor. Vokst fra Kinderegg, men likevel ikke helt. Altså, det med tre ting på en gang - overraskelse, liten leke, noe godt. Selv om sjokoladen er forbudt for meg, liker jeg å tenke på at det finnes sånne små gleder som kanskje kommer tilbake… Fortsett å lese Take it easy
Å være en pasient (selvportrett)
Jeg våkner, spør nattevakten hva klokken er. Den er for lite. Jeg må sove mer. Sove, sove, sove. Jeg kjenner den psykiske smerten. Jeg kjenner på annerledesheten. Jeg kjenner på presset, om å skulle vært en annen. Frisk. Selvstendig. Glad. Jeg våkner igjen. Klokken er frokost. Jeg spiser den og legger meg igjen. Jeg sover… Fortsett å lese Å være en pasient (selvportrett)
