en opplysningsblogg om Asperger syndrom
Det er sommer, og fastlegen har reist på en liten ferie. Jeg var hos vikaren i dag, en annen lege på samme senter. Jeg sentret ballen over til han. Det er sårbare tider for sånne som meg, sånne som får sår på kroppen og må repareres og som strever for å holde vekten oppe. Sånne… Fortsett å lese Forlatt (lukket for ferie)
Det er mandag. Jeg har vært hos fastlegen. Jeg har sittet fjellstøtt og sagt det går greit, på en måte. Og så er uka for fullt i gang, helt på ekte. Det er ekte følelser og ekte mennesker og ekte relasjoner. Ikke bare i hodet mitt dette. Som når jeg ligger i sengen og fantaserer… Fortsett å lese Feste blikket fast
Jeg har som mange andre med Asperger, en indre uro og angst og tendens til å overtenke og bli urealistisk og tenke enten eller. Alt dette, er noe så enkelt som gåturer en hverdagslig aktivitet som gjør noe med nivået av. Jeg får kontakt med kroppen min, meg selv og virkeligheten. Jeg klarer å konversere… Fortsett å lese Å gå av seg angsten
I psykiatrien, er det slik at det er litt gjennomtrekk, som i andre yrker og arbeidsplasser. Det som er synd, er at mange pasienter i psykiatrien nettopp er sårbare for utskiftninger og responderer godt på mer stabile relasjoner. Når man stadig må bytte behandler, blir det vanskelig å få til en kontinuerlig god behandling. Teksten… Fortsett å lese Nye behandlere
Når man har vært innlagt, med pleiere døgnet rundt, er det alltid en overgang å komme ut i bolig igjen, selv om man blir fulgt opp kontinuerlig der også. Det er noe med å ikke ha låste dører og metalldetektor. Forandring. Å ikke være trygg som i bobleplast. Men følelsen min, er likevel god. Det… Fortsett å lese Jeg kommer til å klare det
Det er ikke så lett å både være høytfungerende på autismespekteret og alvorlig psykisk syk. Det er likevel en kombinasjon som rammer mange med Asperger syndrom. Men slett ikke alle, og for de andre er det vanskelig å forstå meg. De/dere klarer ikke sette seg inn i sykehusinnleggelser fordi det ikke har vært nødvendig å… Fortsett å lese Dobbeltlivet (sykt frisk)
Det er grønt. På den gale siden. Som om gresset fanger meg og tar meg noen skritt tilbake. Jeg vil ikke være revet bort fra hverdagen min, men er smertelig klar over at det er sykehuset som kjenner meg, med svake sider og angst og kaotiske tanker. Jeg tar med gresset, grasrota, hjem til hagen… Fortsett å lese Gresset
