en opplysningsblogg om Asperger syndrom
Har du vært lærer for tretti trettenåringer? Da vet du at den som skriker høyest, blir sett når du febrilsk prøver å hysje hen ned. Du vet akkurat hva du hører, og det er enkelt for deg å vite hvordan du skal agere. De tause tenåringene derimot, er ikke like lett å få øye på… Fortsett å lese Den som skriker høyest
Jeg har lest Psykehus, utgitt på Spartacus nå i høst. Det er en førstehåndsfortelling. Drea forteller levende om hvordan det er å ha en psykisk lidelse, om å puste, om å leve, om å nesten dø, om å være innlagt og om å være i belter, reimer, fastspent. Hun forteller om bedring mens hun legger… Fortsett å lese Psykehus av Drea Karlsen
Jeg har møtt steinveggen. Det er som å være en klatreplante på steinmuren. Det er hardt og mykt og hardt å leve, og å strekke seg litt til kan kjennes både kaldt og hardt. Det er ikke så ålreit å stikke seg ut og opp mot lyset alltid, men samtidig er det sånn jeg kan… Fortsett å lese hardt mykt hardt
Jeg har noen arr på kroppen min. Eller ikke noen; mange. Og mange ville sett forundret på meg om de så meg uten klær. I tillegg har jeg noen i ansiktet. De blekner med tiden, men vil alltid være med meg. De er en del av historien, filmen, bildet, livet, kall det hva du vil.… Fortsett å lese Harry Potter-arr
"Barnet må lære å krype før det kan gå." Dette uttrykket treffer spikeren på hodet og spikeren legger seg i skoen min og jeg vet at akkurat her, er det skoen trykker. Det blir satt forventninger til meg, som forutsetter at jeg har et funksjonsnivå der visse ting ikke er absolutte, kroniske og (selv)skadende. Når… Fortsett å lese Ordtakstolkning #9
Jeg satt en kveld litt frynsete i kantene med håret til alle kanter ut av flettene de var forsøkt samlet i. Så kom en reklame på radioen for utdanning av piloter. Jeg tenkte det er det uoppnåelig perfekte. Jeg har verken syn er psyke til å være pilot. Men jeg kan vise vei. Jeg tar… Fortsett å lese Perfekte piloter
"Bak skyene er alltid himmelen blå." Jeg kjente engang en jente. Hun hadde svelget noen tabletter og politiet ville ha henne til å kaste opp. Politimannen sa: Bak skyene er alltid himmelen blå. Jeg husker det røsket i meg da jenta skrev om det til meg. Hun følte alt var håpløst, og det uttrykket ble… Fortsett å lese Ordatkstolkning #8
