Psykiateren min, jobber med meg og personalet - med å bygge fra begge sider slik at det blir en bro. Nærme oss hverandre, liksom. På den måten, kan jeg fungere med mine vansker og slippe å være på sykehus kontinuerlig. Noen tilbakeskritt og kriser blir det, men vi snakker om dem slik at de kan… Fortsett å lese Bro fra begge sider
Kategori: tilleggsvansker
Feeling blue
Det er en sånn dag, man ikke bobler over av glede. Det er en dag i behandlingsrelasjon der samarbeid er så viktig at jeg nesten ikke tør å snakke om følelsene mine. De er liksom ikke helt som de skal være. De er sterkere, mer intense, kanskje lammende. Det grønne håpet er likevel der. At… Fortsett å lese Feeling blue
Jeg er en veteranbil
Vetaranbiler, kommer aldri opp i dagens standard - men de kan vedlikeholdes. Slik er det med meg også. Det fikk psykiateren min meg til å forstå forskjellen på og å godta tingenes tilstand litt. Jeg tenker det handler om aksept og respekt for at man er den man er. Med sine utfordringer. Likevel kan bilen… Fortsett å lese Jeg er en veteranbil
Selvskadingens vasse klør
Noen ganger, sitter jeg i time etter time og tenker. Det kan se ut som jeg er produktiv på Mac-en, noe som til en viss grad stemmer. Men inni meg, planlegger jeg å kutte opp hele ansiktet mitt. Gjøre fjeset til et åsted. For alt som er vondt. Jeg har ikke lov til å røre… Fortsett å lese Selvskadingens vasse klør
Forglemmegei ❤️
Jeg som mange andre, ønsker å bli husket. Å ha en betydning for andre mennesker. Å sette spor. Jeg skaper minner, oss mennesker i mellom. For jeg vil jo høre til! Vil at vi skal ha noe å se tilbake på. Når jeg leser, om andre mennesker, vekkes minner fra mitt eget liv til. Det… Fortsett å lese Forglemmegei ❤️
«Speiling»
Når jeg er sammen med andre, prøver jeg å fange opp hva de sier og gjør, for å gjøre «rett» selv. Ikke det at de andre har mer rett enn meg, men liksom for å slippe spørsmål om hva jeg tenker (og føler). Bare smelte inn liksom. Men vent nå. Slett ikke alltid prøver jeg,… Fortsett å lese «Speiling»
Lys i mørket
Ute, blir det veldig lyst. Vår, sommer. Men inni meg er det likevel et mørke. Det kan være tungt å leve med. Flere med Asperger syndrom har perioder med depresjoner som "tilleggsvanske". Da kan særinteresser være noe som lyser opp og holder en oppe, selv om noen også mister interessen og gleden ved disse ved… Fortsett å lese Lys i mørket
Veien videre
Jeg har kommet hit, til kommunal bolig med bemanning til meg. Noen ganger, tar jeg meg selv i å tenke på fremtiden. Lure på hvordan den skal være. Eller om den blir lik som nå, at jeg fortsatt trenger dette omsorgsnivået. Jeg går mine turer og som bildet viser, er veien så smal sammenlignet med… Fortsett å lese Veien videre
Heisatur
Det går opp og ned her i livet. Jeg har nok vært en del mer ned, og lenger ned, enn gjennomsnittsmennesket. Likevel har jeg vært heldig, for jeg har hatt og har mennesker som står støtt når jeg faller. Velter jeg dem med mine katastrofer, humørsvingninger og kraftig blåst, reiser de seg igjen og står… Fortsett å lese Heisatur
Den gode sti
Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Det er disse turene. Som jeg går på, dag etter dag. Rutinen som er så viktig for meg, uten at andre kan forstå det. De kan ikke fatte at det er vanskelig å gå en litt annen vei. Jeg gjør det av og til, men kjenner på uroen.… Fortsett å lese Den gode sti
