15 år gammel ble jeg ikke påkjørt av en bil på skoleveien. En travel forelder kjørte ungdommen sin til skolen jeg gikk på. Han ble irritert på oss som gikk fra bussholdeplassen og fylte den lille bilveien inn mot skolen. Han kjørte ikke over foten min. Det var ei anna jente som fikk sympati, med… Fortsett å lese Not so fun-fact
Kategori: tilleggsvansker
Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Mange mennesker, går på kafé av og til. Jeg har liksom ikke noe der å gjøre, sitter som en litt malplassert person med kanskje en Pepsi Max mens andre har kanskje kake, kaffe, en lunsjrett. De får da unna et måltid i de hyggelige omgivelsene, mens jeg vil føle jeg nesten bare kaster bort tiden… Fortsett å lese Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
I leselys
Jeg ser ikke optimalt. Men jeg bruker ikke briller lenger. Jeg bruker ikke briller engang når jeg leser. Ikke lesebriller, ikke all round briller. Jeg liker ikke å se meg selv gjennom brillene, da blir jeg så synlig for meg selv. Da blir det så synlig for meg at jeg er større enn jeg er… Fortsett å lese I leselys
Gjemsel
Noen med autisme kalles einstøinger. De kan liksom søke seg litt for seg selv. Men noen av de jeg vet om, for eksempel en som er veldig mye for seg selv, er også mer sosialt søkende enn såkalt "vanlige"andre jeg kjenner. Han skriver til så mange fremmede på Facebook, veldig private tilnærminger. Han snakker med… Fortsett å lese Gjemsel
Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
I dag er det tirsdag. Jeg har vært syk en stund, men jeg krevde å få prøve å jobbe igjen. Fredag var jeg på jobben min, og selv om jeg ikke kan gjøre alt som før, tenker jeg at det er veldig godt å få føle at jeg gjør noe som er viktig for meg… Fortsett å lese Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
Den blå hesten
Det var en tid. En tid der alt var skikkelig vanskelig. Da fortalte mamma meg om den blå hesten. Det handler litt om å tro på det umulige. Og vet du, det kan faktisk bli mulig. En del av det som føltes umulig. For eksempel, fra å knuse alt rundt meg, klarer jeg nå både… Fortsett å lese Den blå hesten
Fruktbart
Jeg spør meg selv. Hva er dette godt for? Å stå opp om morgen. Å skrive. Å lese. Å skrive om det andre skriver. Å puste. Å skrive mer. Å handle i butikken. Å gi julegaver, vil noen egentlig bli glade? Skrive et kort, forklare hva jeg tenkte, med det jeg gjorde, sa, gav. Og… Fortsett å lese Fruktbart
Svarte får (hvordan jeg får sove)
Jeg har en del tankekjør. Jeg føler meg ikke alltid som en god person, og tankekjøret kan være med på å fortelle meg det jeg ikke får til, eller der jeg føler jeg er for stor belasting for samfunnet, at jeg ikke fortjener å leve osv. Hvordan får man sove da? Jeg liker å tenke… Fortsett å lese Svarte får (hvordan jeg får sove)
For frisk til å være syk (drømmespinn)
Jeg er syk for tidenkan jeg virkelig ikke jobbe og sånn, jeg vrir meg ved hodeputa i stolen, med henda på tastaturet Noe i meg er også frisktjeg puster ut: som at jeg leker med ordene. Kaster de rundt. Lager dikt. Dikter. Dikterer deg, får deg til å skrive ned en plan kanskje, eller en… Fortsett å lese For frisk til å være syk (drømmespinn)
Jul i glasshus
Det er desember. Det er advent. Det er ventetid. Jeg gleder meg. Det finnes lyspunkt under svart himmel. Jeg har lært, man skal ikke kaste stein i glasshus. Jeg fyller det i stedet med jul. De gode minnene legger seg mykt rundt, beskytter det skjøre. Som også finnes i meg. Innlegget fortsetter under bildet. Det… Fortsett å lese Jul i glasshus
aspergerinformator.com 