... det jeg ikke har våget på mange år. For så å våge og da føle at jeg trenger, trenger ta igjen alt det tapte. Kjenne omsorgen i gode ting. Ting som var forbudte, men som jeg for å virkelig leve videre kanskje kan ha, få i meg, klare å stå i, like, oppleve, dele… Fortsett å lese Å ønske seg
Kategori: tilleggsvansker
Alt går bra
Det går bra når jeg "ikke" spiser. Det går bra når jeg spiser. Det er en viktig forskjell, som gjør at livet kan balansere seg for meg. Det at jeg ser at jeg kan tilpasse, prøve meg, mestre. Samtidig som jeg kjenner meg godtatt i begge deler - som når jeg sitter ved middagsbordet julaften… Fortsett å lese Alt går bra
Jeg forstår ikke
Jeg prøver å si til meg selv: at det er okey, at det er den andre som tar feil med å slenge ut den type setninger. Likevel: vondt. Spesielt fordi: når jeg forklarer får jeg høre at jeg er den eneste man ikke kan si ting til som man kan si alle andre og at… Fortsett å lese Jeg forstår ikke
Falmet, vital tiger
I alle årene med selvskading, var jeg sebrapiken. Hvit med rødlilla striper eller rødlilla med hvite striper. Jeg tålte å gå på savannen, tråkke hvileløst og langsomt framovorer, sånn vekselsvis i det tørre gresset og føle skogbrann i følelsene. Så, på et tidspunkt da jeg hadde besøk, var det noen som en nevnte tiger. Tigeren… Fortsett å lese Falmet, vital tiger
Fram og tilbake / over (og under?) nett
Jeg tenker på livet. Det som var. Først et barn. Så et forsøk på å være voksen. Sykehuset, hvordan jeg ble holdt liv i og jeg og legen som nærmest spilte ping pong over bordtennis-nettet for å holde meg i gang - hun som justerte opp (og jeg som ønsket ned) på sondestativet. Vi som… Fortsett å lese Fram og tilbake / over (og under?) nett
Nesten bare blåbær
Jeg tenker på det som er lett. Det som går litt av seg selv - av ting som kunne vært vanskelige. Det kunne vært vanskelig å ikke få oppleve ekte sommerferie med utflukter i medvind. Og det er det jo på sett og vis - men likevel ikke, fordi jeg føler: at jeg gjør det… Fortsett å lese Nesten bare blåbær
Be til øvre makter om at jeg får alt til, som jeg trenger ELLER vil
Dagen begynte hårfint med - etter frokost - en skikkelig dusj av meg selv på badet mitt. Etterpå, et forsiktig smil i speilet mitt. Hvilken dag er det i dag? Den dagen som alt var godt i gang for meg, men for få andre. Sånn er det når man står ooo 3.45, som det ble… Fortsett å lese Be til øvre makter om at jeg får alt til, som jeg trenger ELLER vil
Å være voksen
Jeg husker jeg var så redd for å bli voksen, redd for å ikke fikse det de gode voksne rundt meg fikset - med å lage middag, leve normalt, ha det fint med hytte, bil, barn og jobb. Hvordan skulle jeg som ikke taklet å få bryster engang, stå i det nye livet med alt… Fortsett å lese Å være voksen
Matmor
Jeg pleide å passe på hunden min, elske hunden min gjennom vann og ild. Det fikk jeg til! Jeg var hundeeier og matmor nr. 1. Da var jeg 110 prosent tilstede. Det er andre tider nå. Hunder har som kjent ikke ni liv, som katten så mine er gått ut av tiden, og selv en… Fortsett å lese Matmor
Pasienter i mellom (toleransevindu)
Jeg tror at folk tror vi kan mangle empati for hverandre, mangle overskudd til å tolerere andres utbrudd når man er på psykiatriske sykehusavdelinger. Denne historien fra omtrent 15 år tilbake, motbeviser. Syns jeg. Det var sånn at jeg kunne oppleve endringer dominerende, invaderende, utenfor balanse når jeg ikke tilhørte fellesskapet selv. Som da ei… Fortsett å lese Pasienter i mellom (toleransevindu)
