I går var sommerferien for badetreningen offisielt over, jeg gledet meg, frydet meg nesten litt. Selv om det også kan være litt skummelt – vil jeg mestre, føle meg vel nok til å gjennomføre en god økt, samspille med andre i vannet. Jeg møtte opp, med ny blå badedrakt. Jeg var glad og nesten klar – enda dagen hadde vært utfordrende og lang på forhånd. I vannet var jeg kanskje i mitt rette element, lett på min flytende godt grunn.
I sommer åpnet jeg opp en gammel dagbok fra 2008, der jeg på den skrivende datoen var på Aker sykehus. Jeg syns ordene fra det notatet passer ganske godt rundt svømmingen og derfor har jeg valgt å dele dem her i dag. For at ikke alt som en gang var vondt skal være meningsløst og tapt for bedre dager.
«Hun er formfull og
23.02.2008
fager
Fargelegger blått
melankolsk farvann og
har badedrakt
hvit og blå
radmager
modell
i miniatyr»
Til disse linjene hadde budskapet vært renere uten den første setningen, men jeg syns ikke jeg skulle gå inn og redigere fortiden. Så jeg deler det hele her, uten å dukke under for lysten til å skrive «best».
aspergerinformator.com 