Uka har vært fin, på mange måter. Av det som flimret slik at det av og til var noe mer svart – og som gjorde meg usikker i også det som går godt – var da jeg stod i en vanskelig behandlingskontrollundersøkelse i forhold til tilstandene jeg har. I denne kom ukonkrete spørsmål som man skulle gi klare svar på…
…men hva skulle jeg si, om livet, om døden?
Uansett. Jeg er her. I dag også. Og jeg vil helst snakke om ting som gir meg lys. Og lyset kommer også fordi jeg opplever mørke og vanskelige ting. Jeg er et sammensatt menneske som vil- vil få til! Jeg vil klare godt for samfunnet og godt for de som jeg er i samspill med, og også godt nok til å kunne kalle det et liv.
Kanskje funker det – jeg – ikke alltid. Likevel så er det stort sett mulig å komme videre. Enden er ikke nær, her, enda.
Så, endelig vil jeg si: Jeg er glad for arbeidsuka. Jeg har fått være en del av mange slags oppgaver. Jeg er takknemlig for bøker jeg har lest i. Jeg setter pris på noen fine samtaler, som på telefon med tanta mi og med foreldrene mine og i lunsjpausen på jobben med noen flotte arbeidsledere.
Her er jeg, med og i ulike team. Er det og vi, liv laga livslag? I kveld ser jeg fram til besøk og så lesing og skriving litt senere i helgen, samt en tur på dukketeater med niese til og med. God helg! (P.S. og det er så godt når jeg også evner glede meg til mandagen, uken står for god tur!)
aspergerinformator.com 