Hodet over vannet, og under. I kveld er det svømmetrening igjen, på selveste valgdagen. Er det et godt valg? Jeg tror det blir ålreit, jeg avga stemmen min på onsdag så jeg er klar som… fiskerogn? Hehe, det er gøy … å leke med språklige bilder som danser i hodet mitt. Jeg kunne ønske andre kunne se!
Jeg har det både og, jeg er både og. Halv og dobbel opp. Noe er jeg mye med, annet er mer magert. Fagert, likevel? Tross alt. Det kjennes i alle fall som mening med dagene, at jeg har mening også i dem. At jeg ikke er helt utenfor selv om jeg også er det. Med noe.
I dag er det mandag, uten tid til å synke sammen. Jeg har vært på jobben, der har jeg en tydelig funksjon. Er jeg funksjonær? Jeg tenker. Jeg reflekterer. Er jeg trist, er jeg glad. Må man egentlig velge?
Jeg tenker, at livet er hele spekteret. Fra lyst til mørkt. Grått til en fargeskala ut av dimensjoner. Og på himmelen finnes stjerner, kan jeg se et skudd, ønske meg noe til evig tid. Jeg trenger litt det, som person med autisme, at noe er forutsigbart og for lang tid fremover. Jeg takler når mye er stabilt også en del endringer og forandringer, men en grunnmur som står støtt, kan være alfa omega.
Det er nok kanskje også valget mitt preget av, rundt partiene. At jeg oftest velger det jeg pleier å velge. Om ett og annet. Men det syns jeg også kan være fint, fint å vite at jeg står for de samme verdiene, sånn overordnet sett. Jeg tok valgmotaen, og det var godt å se at det kanskje var rett, for meg, tross alt.
Også når jeg har vært den tristeste Tussi og ikke klart å leve et liv, så har jeg stemt og deltatt med «borgerplikt». Takk, for et demokrati som også gjør at hver enkeltperson får telle med. Jeg kan telle meg: 1. Vil du bli nummer 2?
aspergerinformator.com 