Vi skriver:
15. desember 2023. Det er midten av den første høstmåneden, på kalenderhjulet. Snurr i vei!
Hjulet går rundt, som på karusell. Jeg smiler og ler. Innimellom kan man bli både svimmel av glede over alle de fantastiske tingene livet byr på, og litt kvalm. Kvalmen kan komme av litt for store bevegelser, eller gjentakelser i ring. Man kan bli grønn i ansiktet, også av misunnelse. Hva er det som de andre kan som ikke jeg mestrer, kanskje kan jeg ikke bli helt godtatt. Men samtidig, jeg kan også en del ting ekstra godt. Vil det da gå opp i opp, når jeg flyter på superkrefter? Det kan man undre seg. Beundre, livets fasiliteter?
Jeg snurrer videre. Hva kan gå i ring? Tanker om å ikke være bra nok? Bekymringer om framtiden? Det å være usikker i sosiale sammenhenger, registrere at det man selv tenker ikke helt kan bli forstått, av andre?
Hva kan skape glede? Å se at andre anerkjenner noe man står for, er, ser ålreit ut med – sett utenfra? Jeg heiser på skuldrene, vurderer de andres øyne, kommentarer, dagsform, jeg håper de har det gått.
Jeg har gjort ukas siste arbeidsinnsats, nå klokka 15 er arbeidsuka over. Jeg har hatten, eller lua rettere sagt, godt plassert på hodet. Holder meg kald og ubekymret i noe, holder meg varm og trygg i annet. Her er jeg. Det kan bli en fin helg med besøk i ettermiddag, lesing og skriving videre.
aspergerinformator.com 