
Jeg tenker på bloggens tittel. Aspergerinformator. Jeg tenker på visjoner. Hva jeg vil, her i hverdagen, når jeg trofast skriver bloggen min. Hver dag, deler jeg. Ord og innhold.
Jeg håper at noen av innleggende, kan gi noe. Noe å forstå seg på, oppleve, ta innover og se utover med. Alt er ikke informasjon, korte informative fakta om autisme. Det er mer en full pakke, samlet, med alt som rører seg. I et menneske på autismespekteret, som i dette tilfellet, er meg. På godt og vondt.
Jeg prøver også å få med det som er allment for flere på autismespekteret, jeg tar for meg det som noen som møter meg – enten privat eller i jobben sin i helsesektoren – kan oppleve, samt det som angår alle mennesker. Er det gyldig nok?
I dag er det hviledagen. Kort oppsummert kan jeg si at søndager som alle andre dager følger de litt firkantede systemene mine, der jeg liker å stå opp til samme tid, uansett. Jeg følger samme klokkeslett for ting som skal skje, inn med skje, hehe, altså måltidene mine. Jeg kan fort bli urolig om jeg ikke kan følge det vante. Jeg kan bli redd og usikker. Når basisen på dagen er stabil, kan jeg greie å være friere i tankene mine. Jeg kan lese, skrive, tenke, flyte med og oppleve. Å være i verden. Takk for at du leste bloggen min.
