Mennesker generelt, vi har lett for å grave oss ned når noe tårner seg opp. I dag kommer noen fornuftige ord fra toppetasjen, som vi kan være litt flinke til å bruke OM oss selv, når vi ikke føler oss helt tilstrekkelige.
Jeg for eksempel, er syk og kan ikke gjøre jobben min akkurat nå. Men hva kan jeg likevel gjøre noe med? For eksempel fylle hodet med ord og bokstaver. Jeg kan bruke hodet og lære å forstå andre, jeg kan få større forståelse for historie, jeg kan se sammenhenger. Noe går opp!
Og det som går opp, kan man se framfor seg. Det som kanskje ble et aha eller noe nyttig, noe å bruke i hverdagen – i samspill med andre? Og kanskje kan man erfare at det man selv kjenner – enten gjennom konkrete erfaringer eller gjennom å være med i andres historier – kan være noe å bruke sammen med andre. Man kan gi.
Når man gir så får man ofte noe tilbake. I form av å kjenne på en relasjon. Og kanskje også på å selv være verdifull i relasjonene. Å liksom høre litt til, eller bidra noe eller begge deler. Vi gjør alle en forskjell.
Noen ganger må man velge forskjellig, annerledes, enn det som skulle vært agendaen. Kanskje kan man ikke fylle oppgavene man skulle gjort. Da tenker jeg, gjør så godt en kan, og klapp seg på skuldra for det som går bra. Børst selvbebreidingen av skuldrene og rist løs. Er det vingene mine som letter, fjærene som skriver som de «første fyllepenner?» Jeg har noe å fylle ut, skrive, formidle og si – i kraft av å være meg.
aspergerinformator.com 