Jeg har Asperger syndrom på autismespekteret. Det farger meg og det gir på en måte også farger til den personen jeg er. Jeg trenger faste rammer for å klare å lage et bilde å leve i. For å være meg, eksistere, uten å bli overveldet. Uten å miste grepet. Uten å miste meg selv. Nesten som å trene et gjerde i tilværelsen, for å være til. (Teksten fortsetter under illustrasjonen.)
Jeg har faste rammer. Faste rutiner. Inni der, kan jeg likevel kave litt rundt men også ha det relativt stabilt og godt. Jeg kan oppleve gleder. Jeg kan bli med å fylle ut den som er meg. Jeg kan dyrke de tingene jeg er god til og bidra i samspill. Enten det mest er her helt nært rundt meg eller litt mer utadrettet. Jeg har skriftspråket som en stor del av hvordan jeg liker å jobbe kreativt. Andre er andre slags kunstnere. Noen først og fremst hverdagens livskunstnere, slik vi alle trenger å mestre hverdagslivet vår på sett og vis, andre er også talenter. Innenfor tegning, skriving, foto, maling, you name it.
Det er også typisk at kunstnere er sjeler som har litt særpreg. Noen er sårbare. Noen fremstår så sterkt at andre kan liksom nesten miste maska litt. Kunstnere finnes både blant folk flest, uten diagnose, og blant mennesker som har en litt annerledes tilstand og måte å være i verden på. Jeg med Asperger oppfatter nok verden litt annerledes, og det gjør at det jeg skildrer på papiret kan se litt annerledes ut enn det ganske blikk på verden. Mitt trenger ikke være noe bedre eller dårligere, det er ikke alltid verden bare er rett eller gal. Den kan være rik.
Mange kunstnere bruker mye tid for seg selv. Jeg ser for meg et atelier i hodet, der en maler sitter og lager de mest storslåtte malerier. Et atelier der været bare er skyer på et lerret. Hvite kladder som eksploderer på en blå himmel, mens ute står folk under en paraply og fryser mens det drypper vått fra taket. Det er godt, å lage seg slike bilder i hodet. Slike som viser kontrastene i to ting som begge deler er livet. Både å være der det skjer, og å kunne gjenskape eller dikte opp. Det gjør meg godt å reise i slike tankebaner.
aspergerinformator.com 