Helgen er her, og det føles BRA når jeg har vært på jobb i uken. Denne helgen inneholder rolige stunder med boklesing og fine ting på tv på kveldene, og også happenings i forhold til flyttingen som står for tur – som planlegging i sjel og sinn, tegnetime med Ikea, pakking av en eske eller to.
Jeg er en person som trenger forutsigbarhet og faste rammer. I de rommene kan jeg finne bakkekontakten. Når hverdagen min denne uken har vært mer i sitt mer «riktige system» med meg på plass på jobben min, føles det meste mer overkommelig. Jeg flyr avsted og kjenner litt på nesten absolutt lykke og flere kakestykker av livsglede. Bekymringer og vanskelige følelser kjennes ikke som det viktigste.
Hva er det viktigste? Mennesker som jeg bryr meg om. En framtid jeg tross alt ønsker å være i. Å kunne bruke den tiden på en måte jeg kan kjenne at ligner et liv.
aspergerinformator.com 