Jeg står støtt, i det som er godt og stabilt. Det setter jeg virkelig pris på! Men jeg merker at jeg trenger hjelpen jeg har fått innvilget med lettvektskrykker, som jeg venter på skal ankomme.
Det er vondt når jeg går noen få meter inn i en butikk eller mens jeg er på jobben min, eller til og fra badet i mitt eget hjem, og opplever å ikke klare det uten å trenge noen å holde meg til eller skrike.
Jeg håper det snart er siste skrik for nå, sånn uten noe å hjelpe meg med i det mest kritiske. Jeg vil jo klare hverdagene mine mest mulig på egenhånd og stå på, gå på videre.
aspergerinformator.com 