Jeg ser litt fine ting på tv for tiden. Det har kommet flere programmer i ny sesongen etter nyttår, som jeg liker å se på. The Voice var det på fredagskvelden og i går koste jeg meg sammen med foreldrene mine jeg er så glad i med å se Hver gang vi møtes. Vi var sammen. Jeg hadde det så bra!
Jeg har også sett på Kompani Lauritzen tropp 2 denne uken, med de unge som har litt utfordringer i livet. Der lærer man å stille opp i tropp, også. Da fikk jeg gamle minner om stillingen hvil og hvil! Jeg lærte litt oppstilling som barn, fordi jeg gikk i skolekorps.
I dag er det søndag, og jeg sier hvil og hvil og prøver å lystre litt. Ikke fordi jeg er spesielt sliten. Men fordi jeg skal være klar til en god arbeidsuke også, og da er det lurt å ta det litt rolig med kroppen når jeg kan. Jeg har jo både benskjørheten min og smertene med alle skadene som antakelig kommer derfra.
Hodet kan også trenge pauser. Men jeg liker å fylle hodet også. I dag har jeg lest ut Min kinesiske farmor av Lars Saabye Christensen som jeg begynte på for noen dager siden. Litteraturen gir meg liv og følelse. Jeg prøver generelt i helgene å fylle på med litt ulike og hyggelige ting – som besøk av noen som er glad i meg, denne helga en liten luftetur i bruktbutikken der jeg opplever mye fra alle tider liksom og å kjenne meg som en del av lokalsamfunnet, litt lesing og tv-underholdning.
Når jeg «slapper av med litt tv» liker jeg best å se på noe sammen med noen, også noen som ikke er i rommet. Vi sender sms til hverandre, jeg og noen venner og jeg og mamma og pappa (hvis de ikke er på besøk, som var kjempetopp i går). Da blir det felles, og jeg konsentrerer meg bedre om det som skjer på skjermen enn uten. Uten har jeg lett for å spore litt av, og drive eller tenke på helt andre ting. I dag ser tv-programmet litt slunkent ut, kanskje blir det mest full musikk i stua, sangtekster å kjenne seg igjen i og melodier å nesten danse til – i alle fall innvendig. Jeg ønsker god søndagskveld!

