Det er mandag, det er ny uke. Hva står på spill? Er det noe å glede seg til?
Jeg tror det. Jeg tror på hverdagene. Jeg tror på å være i det som er, og prøve ha det godt her. I det. Stå i det og gå i det, og bli lykkelig i en loop av mening, håp, daglige gjøremål.
Rutiner gjør meg godt. Da står jeg bedre i det som er skiftende og som kan sette meg ut. Kanskje er rutinene så hjelpesomme for meg at de er som eventyr, som nøttene og troen på de små tingene i fortellingen om Askepott. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg har glede av å kunne se ting konkret. Kan det måles eller telles, er det enklere å forholde seg til.
Nå teller jeg litt på «knappene.» For jeg er glad i knapper! De kan kanskje være en kalender med nedtelling til en liten milepæl, førti år som menneske på jorda. Nei, nå tuller jeg fælt. Selv om det er sant: Jeg skal snart fylle førti år. Jeg planlegger for en fin markering av både livet og meg sammen med de jeg bryr meg om, for hver hverdag som er godt og gjort meg til meg…. Hei!
Denne uka inneholder legetime, psykiatersamtale, fem arbeidsdager på jobben min. Kanskje et besøk eller to, litt handling i butikkene, alt det faste med boklesing, faste måltider, klesvask – ja livet er her og nå. Jeg bretter ermene opp (men oppvaskmaskinen min Martha tar seg av tallerkner og styr og stell av kopper og karr)!
aspergerinformator.com 