Jeg har i det siste opplevd vansker med å høre det andre sier. Det er ikke fordi jeg ikke hører godt, men kanskje motsatt? Det er nemlig de små lydene, som for eksempel om jeg tygger eller svelger, som overdøver setningene. Jeg henger meg opp i detaljene i lydbildet og går glipp av mer sentral helhet.
Det er vanlig at mennesker med autisme opplever sanseinntrykk annerledes. Vi kan være mer sensitive på lyd, lukt, lys, smak. Til vanlig plages jeg ikke – annet enn at jeg kan få litt «sjokk» om noen lukter sterk (i min nese) parfyme. Da skvetter jeg, sier kanskje oi! Så får jeg heldigvis landet i det, og kan fortsette dagen, samværet, relasjonen.
Med lyder kan det være slik at jeg må be noen slutte å taste på telefonen, jeg foreslår å skru av alle slags taste-lyder osv., fordi jeg henger meg helt opp. Opphenget gjør det vanskelig for meg å tenke, lese, se tv, føre en samtale – you name it. Å høre stemmene som snakker til meg, blir nettopp vanskelig i alle slags små lydforstyrrelser selv om de for andre oppleves mye mindre dominerende enn den setningen de selv uttaler til meg. Her om dagen sa ei at hun syntes hun snakket høyt da jeg ikke hørte. Jeg klarte å orientere meg til at det var fordi jeg tygde kvelds-ernæringen min akkurat mens vi konverserte.
Dette er ikke noe big deal, Mac – men interessant å merke seg for meg og være litt bevisst på. Da forstår jeg bedre når budskap ikke når fram og vi kan oppleve kommunikasjonsvansker i det daglige.
aspergerinformator.com 