Lukeparkering

Når man ferdes i trafikkbildet, for eksempel skal parkere utenfor en butikk, kan man oppleve behovet for lukeparkering. Noen sjåfører synes det er litt nervepirrende og utfordrende, og velger gjerne andre plasser så langt det er mulig. Andre synes nesten det er litt som en lek, leke med biler, og trives med å mestre ferdigheten.

Slik er det. Vi mennesker er og fungerer forskjellige. Også i hverdagen for øvrig. Når jeg tenker på luker, passer det også godt å tenke på pusterom, utveier, pauser fra det som kanskje krever for mye. Jeg har vært gjennom noen ekstra krevende dager på grunn av en ekstraordinær, vanskelig situasjon. Nå når helgen kommer, håper jeg å få en pause. Fra tankene, følelsene og reaksjonene – som naturligvis kommer i slike veldig pressede tilstander.

I helgen gleder jeg meg til å skrive, få meg en tur i bruktbutikken og være sammen med mine nærmeste. På butikkturen parkerer vi i sentrum og kanskje får den som er sjåfør gleden av å smette inn på en ledig luke, helt nærme inngangen vi skal inn i. Da kan han/hun smile litt ekstra fornøyd, for det er kjekt å få til det på en lørdag når man kjører en benskjør dame på vinterføre.

Og det handler dette om – hverdagens små seiere. Likevel, ikke alt skal overvinnes. Noen ganger er det helt rett å reagere og bli preget. Samtidig trenger man pusterom og luker – i flere høyder, på mange plan – bort fra det krevende, og igjen kan man reise seg. Atter en gang, men også hvile litt. Nå er det helg. God helg.