Er det ikke typisk, når det regner utenfor trekker mennesker inn? Med mindre vi har en hund å gå med eller andre nødvendige ærender, gjøremål eller sysler.
Fenomenet passer også på andre ting. Jeg møtte en gang en jente på nettet som hadde et slagord om at hun gråt bare når det regnet. Fysiske tårer, det regnværet, når det ikke kan smelte inn i annet regnvær, føler mange det er best holde for seg selv. Ikke alle liker å dele på de vonde følelsene, som også kunne kanskje lettet en bør om man delte på smerte?
Det er mange måter å være trist på. Det ene trenger ikke være mer rett enn det andre, tror jeg. Men jeg håper at man finner en måte å få jobbet med det vonde på, som ikke går på selvfølelsen eller livet løs. Vi hører til på jorda, vi mennesker, både i gode og mindre gode dager.
Mange mennesker opplever i løpet av livet i tillegg til «vanlige» reaksjoner på livet også depresjon i klinisk forstand. Da kan det være ekstra viktig å klare å si fra til noen.
Jeg prøver av og til å åpne meg opp og vise både det sårbare i meg og hva som gjør at jeg føler tingene jeg føler. Kanskje gjør det det lettere å forstå, og for andre kanskje også mer ålreit å åpne seg opp til noen man stoler på og ikke bare lukke seg inne. Selv i solskinn kan det gjøre godt for andre å kjenne på en skur, sier jeg med et smil. Livet er flere stemmer i en sang.
aspergerinformator.com 