Jeg prøvde å være ingenting, men endte med å være «alt». Jeg var ingenting i korridorene på skolen. Smilte meg rundt. Så ble jeg større, kom på sykehus, forsøkte å forsvinne. Ble anorektisk. Og i dette ønsket om å være forsvinnende lite, et perfekt ingenting, ble jeg alt mulig. En ressurskrevende pasient. Det var ikke… Fortsett å lese Alt eller ingenting
Kategori: samfunn
KOHTS BOK
Jeg har lest Kohts bok av Joachim Førsund (lesereksemplar fra forlaget, Gyldendal 2020). Og hvilken fest av et sterkt menneske! Og like fullt for en sårbar og skjør fortelling. Her forteller Koht alt som er å si. Både om eget liv og valg på veien, og familiens historie, Hun er ikke bare åpen om kreften,… Fortsett å lese KOHTS BOK
Mot mange odds
Jeg har lest Min insta-story (Kagge forlag 2020, lesereksemplar) av Mads Hansen, den middelmådige tippeligaspilleren som plutselig ble vinner av spellemannsprisen for sin låt Sommerkroppen. Hvem ville tippet det? Satt pengene på det hos Oddsen? Kanskje ingen. Men så ble det likevel sånn. Her er hans historie. Jeg var forberedt på å mislike denne boka.… Fortsett å lese Mot mange odds
Å kle av seg sine følelser
Noen av oss med Asperger syndrom/høytfungerende autisme, er sårbare. Med en slags økt sårbarhet. Vi liker ofte ikke forandringer, det uvisse, og noen utvikler angst, det være seg generell eller sosial angst. Jeg er selv litt engstelig, men også veldig modig. Og noen ganger, for å deale med verden og holde ut, trenger man å… Fortsett å lese Å kle av seg sine følelser
Melk og honning
Da jeg var barn, var alt trygt og godt, hjemme hos oss. Jeg hørte også farmor snakke om melk og honning hvis vi var forkjølet, og jeg vet at om det var det som skulle til mot korona-pandemien hadde hun kommet med melk og honning på flekken, rett fra himmelen. For min farmor er vel… Fortsett å lese Melk og honning
Overwhelming or coping
I dag skal jeg skrive om to ting jeg har opplevd med meg selv, og begge deler like sterkt.1. Jeg måtte i noen år skjerme meg selv fra nyhetsbildet, fordi det ble for mye for meg og jeg følte skyld og var redd jeg hadde forårsaket en rekke kriminalitet i for eksempel Oslo. Jeg klarte… Fortsett å lese Overwhelming or coping
Sommer i Norge
I går kom de nye reiserådene, og Spania ble rødt igjen. Jeg kjenner at jeg er litt glad det er litt mer forutsigbart her hjemme. At smittetallene er lave. At pandemien er ganske under kontroll. Samtidig tenker jeg på de som har reist. Noen har jo leiligheter og slikt som trenger tilsyn, men noen har… Fortsett å lese Sommer i Norge
Smårips
Jeg tenker på de små jentene. De som skal begynne på ungdomsskolen og kjenner på kroppspress. Selv om jeg har anoreksia, har jeg aldri egentlig følt på kroppspresset. Mine vansker kommer innenfra, tror jeg. Frykten for å bli stor, frykten for å være menneske. Jeg husker jeg faket at jeg spiste frokost. Smørte smøreost, tine… Fortsett å lese Smårips
Døden drar fulle hus
De siste månendene, har vi mistet mange viktige personer. Ari Behn, Jan Teigen, Beate Grimsrud, Finken, for å nevne noen. I samfunnet vårt, er vi veldig flinke til å rette oppmerksomheten til personer når de går bort. Jeg kunne ønske vi var flinkere til å vise at vi bryr oss g anerkjenner mennesker mens de… Fortsett å lese Døden drar fulle hus
Landlig vs. Urbant
Når jeg går tur, er det ganske stille og rolig. Vi hører E6, men det er få mennesker. Det er et lite nabolag, og noen kjenner jeg igjen. Som hun som passer den langhårete dachsen, eller hun som vinker hver gang hun kjører forbi meg. Det gir følelse av å leve i et lite samfunn,… Fortsett å lese Landlig vs. Urbant
