Jeg er jevnt over takknemlig. Også for behandlingen jeg har fått i det norske helsevesen. Selv om noe kanskje ikke har vært godt, har det vært gjort i beste mening. I en situasjon med maktesløshet. Og jeg tenker, vi har fått tilbake makta. Både jeg og dem, og håndterer den krevende situasjonen min bedre nå.… Fortsett å lese Husker dere (om jeg minner på)
Kategori: samfunn
Hva psykiatri vil si meg
I dag, er det verdensdagen for psykisk helse. Det er en viktig dag, fordi alle er mer enn det man ser, alle har en psykisk helse, og mange har en psykisk lidelse, og alle mennesker er verdifulle. Og fortjener å bli sett. Psykiatrien har gjort at jeg har observert og erfart en del ting, som… Fortsett å lese Hva psykiatri vil si meg
Sans og samling
Mange ganger, møter jeg på innlegg på FaceBook, der personer med Asperger syndrom lurer på, kan de ta førerkortet? Svaret er nok at akkurat det, er det ikke diagnosen i seg selv som gir et svar på. Mange er gode sjåfører. Oppmerksomme, gode i trafikken, holder trafikkreglene. Det er andre ting, som kan spille inn,… Fortsett å lese Sans og samling
Funksjonshemming, skråblikk og muligheter
Jeg gleder meg til prisutdelingen av Fritt ords pris på torsdag. Og de siste dagene, har jeg utforsket de tre som får prisen i år. Stiftelsen Fritt Ords Pris 2021 tildeles forfatterne Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge.frittord.no… Fortsett å lese Funksjonshemming, skråblikk og muligheter
Normal nærhet (arbeidsplasser ETTER tid med smitterestriksjoner)
På jobb i går, ramlet jeg i pausen over vaskende ledere. Det var salt på gulvet og mopp i sving. Målet: Å fjerne merkene på gulvet som markerte at vi skal holde 1 meter avstand til hverandre. Lydnivået var høyt og lystig. mange liksom kvitret litt, som fuglene om våren. Jeg måtte smile, selv om… Fortsett å lese Normal nærhet (arbeidsplasser ETTER tid med smitterestriksjoner)
Synlig/sårbar
Jeg har lest Jan Grues nye bok, Hvis jeg faller En beretning om usynlig arbeid (Gyldendal 2021). Det er ikke tilfeldig at jeg tok fatt på den nå. Javisst har jeg lest hans bok Jeg lever et liv som ligner deres og syns den var ekstremt god og enormt viktig i sin vesle form, den… Fortsett å lese Synlig/sårbar
Med lov til å klemme
I går, klokken 16.00, gjenåpnet Norge etter pandemien Covid-19. Noen regler for karantene og testing osv., gjelder, men det er omtrent tilbake til normalen. Samfunnet og friheten der, slik vi kjenner den. Fra før Norge stengte ned. Da det var lov å gå på konsert, reise til Syden eller håndhilse på fremmede. I dag, sitter… Fortsett å lese Med lov til å klemme
Blålys
Blålys er ofte koblet til sirener. Men veldig ofte, lyser de uten lyden på. Det holder å vise lysene, så viker andre trafikanter ut til siden. Jeg husker da jeg selv kjørte bil. Var sjåfør. Jeg ble veldig stresset av utrykningskjøretøyer. Ikke bare politi i frykt for å ha gjort noe galt, som å ha… Fortsett å lese Blålys
Jeg lovet deg….
…aldri en rosenhage, av Hannah Green, er en bok jeg har lest. Om blant annet psykiatri. Og lørdag kveld, satt jeg med iPaden min, og kom over et gammelt fotografi. Det var fra jeg var permanent på sykehus, eller Psykehus om du vil. Det var en av «vaktene» mine som satt modell, med en rose… Fortsett å lese Jeg lovet deg….
Si meg, hva er du redd for? (Kommentar til autisme på kinolerretet)
Reklame (fribilletter) Sjefen min på jobb i dag: Hei, Helene! Hvordan hadde du det på kino i helga? Jeg: Fantastisk! Det var nydelig. Helt spesielt. Sjefen: Hva så du? Jeg: De uskyldige, en norsk thriller! Sjefen: Jeg tør ikke sånt! Latter mellom tennene mine. Og så smilte vi, og jeg fortsatte med arbeidet mitt. Mens… Fortsett å lese Si meg, hva er du redd for? (Kommentar til autisme på kinolerretet)
