For meg, er jobben min blitt så viktig. Det å kjenne jeg har en funksjon utenfor hjemmet gjør at jeg også har det ekstra bra hjemme. Jeg får lykke dobbelt opp! Når jeg ikke kan gjøre jobben min, føler jeg at det mangler noe, men også: at JEG mangler for noen andre. Jeg ser at… Fortsett å lese Hjemme bra, borte alfa omega
Kategori: samfunn
Omstilling
Jeg er på autisme-spekteret. Jeg er ikke kjempeflink ved forandringer. De gjør meg mer ustabil. Som om jeg skjelver i buksene, uten å ha noe å frykte. Egentlig. Noen forandringer, er helt ufarlige og kanskje små selv om jeg føler på den måten. Andre erfaringer, er omveltende for alle. Nå har vi alle opplevd et… Fortsett å lese Omstilling
Fisk i havet
Jeg husker jeg var 14 år. Usikker, små-forelska. Kanskje mest i Leonardo DiCaprio. Det var i alle fall enklest, der var det ikke noe feil om det ikke var ubesvart kjærlighet fra hans side. Han valgte jo "ingen". Det var heller ikke noen forventning om å vøre rett kjæreste. Vite hvordan man kysser. Se bra… Fortsett å lese Fisk i havet
Sesong-orientert
Jeg gleder meg over små ting, variasjoner i det vante - og gjerne variasjoner som gjentar seg, som kjennes som rutine og tradisjon nettopp derfor. Det passer godt med autistisk fungering- jeg vet cirka når endringen vil skje, hvor lenge den varer og at det er til å stole på at den inntreffer. I matbutikkene… Fortsett å lese Sesong-orientert
Skolestart snart
Det er tidlig morgen. Om noen få timer, har mange: første skoledag. Jeg husker rektor og lærer, opprop og håndhilsing. Navnet mitt med klistremerke ved siden av, på et stort bordkort på en kvadratisk pult. Jeg husker skolegård med paradis og kritt. Jeg husker beina mine bli lengre og skoleveien kortere, jeg husker sykkelprøven og… Fortsett å lese Skolestart snart
Sommeren 2026: prekestolen og gokart
Sommeren i år ble ikke som jeg tenkte ettersom jeg 25. juni, helt uten å falle, ramlet bort fra normale gjøremål. Det ble ikke jobb, det ble ikke ferieturer. Med brukket lårhals med mer til, var jeg begrenset til å mest være inni og hjemme hos meg selv, i leiligheten min. Likevel, jeg kunne fortsatt… Fortsett å lese Sommeren 2026: prekestolen og gokart
(Takk)
Takk for menneskene som ser megtakk for alle som tar vare på, smiler, ikke bare på og til meg men som tar vare på seg selvelsker akkurat nok til å ha krefter til overs for andrederiblant megog kanskje deg?Menneskene som kan stå i det med meg og andre, kanskje en i samme kompleks(-e) tilstand år… Fortsett å lese (Takk)
Paralellveien
Jeg står mellom sykmeldt vs ferie. Eller dvs. jeg er syk - sitter her med lårhalsbrudd, bekkenbrudd og brystbeinbrudd som status her og nå. Likevel sier kalenderen min noe litt annet, for akkurat i dag, begynner ferien min offisielt, fra begge mine fine arbeidsplasser, dvs. at jeg er på en paralellvei der jeg både har… Fortsett å lese Paralellveien
Er det ingen hjemme?
Jeg tar på meg kjolen. Den smyger seg over hodet, danser forbi håret. En lokke snurrer seg rundt ørene. Er det karusell? Jeg kaster blikket på mobilen, en melding lyser som om den er ny. Jeg svimler litt, er det av glede, smerte, sommer eller sol - kanskje en god combo, tango for fler. Jeg… Fortsett å lese Er det ingen hjemme?
Ferietid
Jeg hører barna synge fra blokkene i nærheten. Jeg ser barn med sommerkjole langs veien. Jeg hører foreldre fortelle om barnehageferie. Og jeg tenker på skolebarna, med ferie og fri der matpakka i stedet er hjemme, ja er det ikke godt for en liten kropp og av og til ha de vante tingene på et… Fortsett å lese Ferietid
aspergerinformator.com 