Jeg har en egen glede av ord. Min hverdagsglede, som passer både alene og på fest – så og si. Altså, det å kunne ha et ordforråd som funker i flere sammenhenger. Når ord kan vris og snus til å bli litt ekstra morsomme og ha flere betydninger på en gang, gir det gjenklang også i dem man deler de med. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Det opplever jeg ofte – og jeg opplever også å ha en slags funksjon som menneske i hverdagen, for eksempel her på bloggen, med at jeg kan sette ord utfra mitt perspektiv. Jeg setter ord på vanskelige ting for meg og mennesker i lignende situasjoner, som gjør at folk kanskje litt forstår eller kjenner seg igjen? Det klinger i noen nikk rundt bordet, kanskje kan vi til og med skåle av glede for å få lov å dele og leve.



