I dag går jeg i dagligdagse spor – mikser minner og relevant livserfaring i hop, sper på ny giv med nostalgi. Det kan være fint syns jeg, når jeg ved en konkret gjenstand får tanker om flere ting – som på et vis har mer å si enn kanskje tingens verdi.
Før i tida, var det bevis å ha noe på tape. Jeg har det på tape, sa folk, om noen hadde sagt noe de ville de skulle stå til rette for senere. Samtidig var det og er det, mulig å trikse og fikse litt på tapen – med saks og «lim» så og si.
Jeg tenker også på annen slags teip, slik vi limer ting sammen med – for eksempel når jeg reparerer en rift på et litt mer verdifullt ark for meg, henger opp en huskelapp om den ikke er i fenomenet post-it eller lukker igjen en gave, fra meg til kanskje akkurat deg.
Kanskje går alt dette ut på det samme – å samle bevis og så gjøre virkeligheten litt mer slik vi ønsker oss den, trenger at den er. Har du noe på ønskelista, som jeg kan teipe i hop? For eksempel et bilde av deg og kjæresten du en dag reiv i to, litt i frustrasjon, som tilfeldigvis ikke finnes i en digital kopi (innenfor din rekkevidde), der han så på deg – fotografen – med sine mest forelska øyne, slik han kanskje elsker deg akkurat nå.
aspergerinformator.com 