Hvem er jeg, ei jente så lita, ei jente så stor, ei jente så vis – kanskje nesevis? Jeg er kanskje alt, kanskje ingenting, vekselsvis.
Jeg er luft, jeg er kjærlighet.
Jeg er rosa og lett, jeg er noen ganger «blue».
but I dosent´have the flue, hva I the clue?
Noen ganger. Men hva skulle egentlig blogginnlegget mitt handle om?
Jeg tror jeg ville fortelle om å lage seg en hverdag, og et liv – også når man ikke klarer å ta helt del i det selv – og gjøre seg likevel ekstra flid. Det gir også meg glede, å dekke bordet til fin servering. Planlegge, handle inn, bake og kokkelere og så gjøre kronen på verket – pynte litt på bordet, dekke det til – med kanskje hvitt porselen eller farger fra le creuset. Jeg har hele regnbuen. Og – jeg har meg! Er det fint, er det flaks – for meg, for deg?
Hvem jeg er, prøver å være (er det det samme)? Ei jente, kan jeg være, ja pastellrosa og søt? Ei dame som setter pris på for himmelen blå, kan jeg også være og bli – eksempelvis – med av og til ei sol å kikke opp på. Ei oppvokst jente belyst også i skumring, som klarer seg relativt godt og leker kokk når hedersgjester kommer på besøk (i verden min er mamma og pappa nesten det beste som finnes å få i hus – mitt hus). Jeg kan være ei tante klok og stor. Jeg ser stjerner i øynene, en refleks. Knips, sett deg ned – å, det er så fint å ha deg ved mitt bord.
PS: Blir øyet vått, har jeg servietter i ring!
PS 2: I kveld gleder jeg meg til å mestre tv-stund med bakermesterne på tv, ledet av Ulrikke Brandstorp (nrk1).
aspergerinformator.com 