Hver dag er en fest – kanskje ikke helt da, men på en måte likevel. Denne mandagen er en litt flott merkedag – det er bursdagen til et menneske jeg er skikkelig glad i! Hjertet mitt gleder seg, gjør et lite hopp! Det er håp – håp i at mennesker kan få leve lenge og ha det godt også på sine gamle dager.
Jeg smiler, skal snart plukke opp telefonen og slå på tråden! Ja, unge nå til dags kjenner knapt til det med tråden, «å slå på tråden», men min boursdagsvenn er 94 år nettopp i dag og ledning i telefonen har vært delen av et langt lerret å bleke – ja jeg må få leke med ord, i dag også!
Jeg svinger meg på gulvet, planter et hjerte her og et hjerte der, tenker på det gode vi har opplevd og opplever sammen, på jorda, blåser meg opp og er en levende ballong – som ikke skal smelle, bare sprekke opp av glede å servere! Jeg skal ringe, si gratulerer!, fortelle om mitt vanlige driv. Jeg skal få lytte, jeg skal få kjenne – at det er mer enn hverdagens moderne tralt som kan danse som en ungdomsvals!
Trenger jeg å si at det gleder meg, at vi får oppleve også dette sammen? Nå ser jeg fram til sommeren og besøk spirende hage, mens vi lever absolutt i dette fine som også er i nuet!
aspergerinformator.com 