Wordless Wednesday / ordløs onsdag #223. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

Jeg tenker ofte at livet har vel en rød tråd. Sammenheng, mening i retningen det tar. Men så slår det meg, at selv om historien min har en tydelig sammenheng, kan tråden ha fått floker underveis. Riktig store floker til og med. Sånne du ikke klarer å vikle opp. Sånne som vikler seg sammen, til… Fortsett å lese Ting, tro, tråd

Jeg sjekker kalenderen. Den sier: 18. juli 2022. Det betyr, at jeg er nøyaktig 38 og ET HALVT år. Da jeg var barn, pleide jeg få is på stranda da. Jeg vandret glad i kiosken. Det var sånne fine somre, på hytta. I dag er det veldig rart å tenke på at jeg har klart… Fortsett å lese Er det mandag, er det meg

Siden det er påske, tenkte jeg tilbake på påsker på ei hytte uten strøm. Vi hadde påskeeggjakt med oppgaver underveis med walk i talkie, vi hadde Yatzy, radio på batterier, brus som ble kald av å få stå ute i snøen, en nesten badstuvarm hytte med jøtulpeis, kortspill, tegneserieblader... Det var veldig fint. I dag… Fortsett å lese Listelykke: Teknologiske gleder

Wordless Wednesday / ordløs onsdag #200. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

Det er ikke gull alt som glimrer, er et ordtak, det sikkert er lurt å huske på noen ganger. Men noen ganger er også det som ikke glimrer, riktig gull. Som grus på en gåtur på glatta, holdt oss på beina, og lot meg lage dette bildet, en dobbelteksponering jeg gjorde med macroobjektiv på. Jeg… Fortsett å lese Inni granskauen (gull alt som glimrer…)

Noen ganger, har jeg det vanskelig, og små ting i andres øyne kan forstørres i mine. Du kan se meg som irrasjonell, sint, redd og dramatisk. Og jeg kan sette alle kluter til, som om det var brann, og ule som sirener og lyse virkelig blått og blinke og... Ja, du ser det vel for… Fortsett å lese Himmel og jord i bevegelse

I pandemi-tid, ble mottoet Alt blir bra tydelig, og illustrert av følgesvennen regnbuen. Jeg tenker ofte på det, og smiler litt, mens jeg sender regnbuer i Messenger og på SMS, for eksempel. Jeg vil likevel nyansere, ALT blir ikke bra. Men jeg lærer meg å leve med litt av det som ikke er så bra… Fortsett å lese Av regnbuen

Så kom denne dagen, og jeg har ikke skjegget i postkassen. Jeg har håpet i magen og smilet i munnen og stjerner i øynene og glitrer, nesten, er jeg et juletre som har drukket fra foten og opp, strukket meg godt? Jeg svelger og nikker, som om julegrøten var god og søt, nikker ja, ja… Fortsett å lese Ringer julen inn