Sist jeg kjøpte dusjsåpe, kjøpte jeg en flaske med Dove Bath som så innbydende ut. Den ene ingrediensen var almond, altså mandel. Den andre på framsiden, var hibiskus. Jeg visste bare mandelen, hva slags lukt det kunne være fra hibiskus var jeg usikker på. Den andre typen i samme serie, hadde vanilje i seg og jeg hadde ikke lyst til å lukte vanilje akkurat nå, den kan vente til nærmere den søte juletid – hihi.
Jeg syns det er litt gøy å google og sjekke fakta om ting jeg kjøper. Sånn som denne planten, finne ut hvilken den er. Den er å finne i flere plantehandlere, så det går an å dyrke i vår egen hage – hvis vi vil. Men jeg har egentlig nok med ordene (og såpa). Jeg synes bare det er litt sånn fin såpeopera å skrible litt om sånn hverdagsglede tatt litt ut av dimensjoner.
Jeg oppdaget nok den ekstra gleden – som passet så godt til mitt fra før av og alltid detalje-fokus – gjennom å være student på forfattarskulen, da fikk jeg se hva det å vite om det man skal skrive om, kan gjøre med og for teksten – i alt fra sakprosa der det er openbart, til dikt der det mer beriker og gav ordene og formene mine vekst.
Jeg går i dusjen, synger og vanner meg selv – sammen med en annen hibiskus.
