Som plommen i egget, sier i gjerne. Sånn vil jeg si jeg har det, når jeg er sammen med de jeg er mest glad i. Torsdag hadde jeg besøk og serverte julelunsj, det var både hverdagslig og staselig på en gang. Som å dele et liv, et liv laga. Som smør på skiva falt ord og samtal i smak i godt lag. Selv om jeg ikke spiser vanlig kosthold selv, verdsetter jeg nettopp slike stunder å sitte sammen med andre likevel. Fullt og helt!
Men jeg sang litt i hodet mitt den dagen, om det med plommen i egget – som jeg også planlegger noe godt rundt senere i påsken. Og det i hodet mitt akkompagnerte og spilte opp til den bibelske benevnelsen til dagen i dag: Palmesøndag. Jeg begynte å tenke på varmere strøk, selv om det ikke har noe med påsken å gjøre for meg. Men vi går inn i en tid hvor det blir litt mer syden her hos oss. Vi får kjenne sola, kanskje allerede smile i solveggen noen dager nå.
Så nå sitter jeg og tenker og fabulerer og drømmer og lever mest her og nå. I sus og halvveis dus, tross jeg også er noe redusert samt smertepreget med kragebeinsbruddet mitt. Jeg ser opp. Er det en palme over hodet mitt? Til illustrasjon, et palme-bildet fra her i Norge, på andre siden av Oslo-fjorden bare.
aspergerinformator.com 