Jeg er blitt voksen, selv om jeg kan føle meg liten og kanskje også oppleve å komme til kort i min egen hverdag nå som også kroppen er redusert etter bruddene og jeg enda ikke er tilbake i arbeidslivet jeg tross alt er så heldig å til vanlig få høre til.
Men vi mennesker er mer enn jobben vår samtidig. Vi har andre måter å være verdifulle på for andre – men også for oss selv. Det kan være vanskelig å se av og til, det er så mye enklere å måle når jeg fyller store sko ved å gå på jobb hver dag.
Heldigvis er andre flinke til å både si jeg er ønsket tilbake når jeg er frisk nok (takk, jeg håper å snart være mer enn på plass!) og til å si at jeg må ta det med ro, ta vare på meg selv, at det (innforstått jeg) er viktigst nå.
Det varmer, inni meg. Og på utsida, kjenner jeg sommersola som spår at jeg skal inn i enda et godt leveår, som fortsetter fra høsten av – ikke sant? Det er mer å lære, bare ved å være til – og jeg mestrer stadig andre, nye ting. Det setter jeg pris på. Kanskje er jeg da stor nok? Til å leve opp, nettopp til meg selv og mine mer eller mindre adekvate krav til et menneske – som meg.
Med det ønsker jeg riktig god helg!
aspergerinformator.com 