Hverdag

Ulogisk brist

Jeg tar meg selv i noe stadig vekk – rundt å spare og å bruke. Jeg kjøper veldig mange ting, også relativt dyre, til gjøremål jeg føler jeg er ekstra opptatt av og som kjennes viktige for meg. Jeg får hangups og går all in for å mestre hverdagen min. Jeg prøver liksom å ha utstyret som matcher dette perfekt. Helst er det ting jeg kan si at kan vare veldig lenge, så jeg ikke trenger være redd for at de forsvinner for meg. Jeg har for eksempel investert mye i bestikk – med livstidsgaranti!

Samtidig, er det så utrolig vanskelig for meg å kjøpe og å bruke av ting som skal bli brukt opp fort. Solkrem er vanskelig, fordi jeg ikke klarer å bruke det nok egentlig – jeg syns det er vanskelig å smøre meg – og når jeg da vet de vil gå ut på dato lenge før jeg har brukt mer enn en fjert av flaska, gremmes jeg over meg selv og hvor håpløst dumt jeg oppfører meg.

Et annet eksempel: Jeg som egentlig elsker å ta notater, kvier meg for å skrive i en notatbok. Jeg bevarer hver blanke side – helst hele boka – uskrevet. Jeg kan vel alltids… skrive digitalt når jeg setter meg ned litt senere? Men å skrive i notatboka, gir meg noe annet. Der får jeg ned tanker og fine ordbilder som forsvinner før jeg får fremkalt dem på skjerm. Notatene blir også vitner om hverdagen som er til – nett her og nå. Det er ikke nok plass i almanakken min – egentlig.

Så, reelt sett, bør jeg altså skrive i notatbøkene mine. Det er heller ikke store utgiften for en slik bok relativt sett, i den store sammenhengen. Dette er derfor en logisk brist, som rett og slett blir ulogisk når man tenker på hvordan jeg ellers kan prioritere å kjøpe andre – fra kanskje bare mitt perspektiv – viktige ting.

Nå i sommer skal jeg påføre meg selv å bruke en notatbok, som har vært ubeskrevet, til å skrive i. Når jeg måtte ønske! Og hele boka skal få lov til å bli full av sommeren min. Ønsk meg lykke til, med å trosse mine indre «absurdigheter».

P.S jeg har allerede begynt – med små-skjelvende bevegelser. Jeg startet på boka 22. mai. Hello, summer, here I come!

Legg igjen en kommentar