Cool down

Så satt jeg her. Så lå jeg her. Så står jeg på, videre.
For det er litt det det dreier seg om, å gi ikke gi opp selv om det er litt usikkert, med kropp og helse. Det gjelder å holde hodet kaldt, bevare tålmodigheten, lene meg til min standhaftige stamina som gjør så godt den kan – for meg, med meg.

Det handler også om å likevel balansere. Ikke ta seg vann over hodet. Særlig nå i sommerheten, gjelder det å slakke litt ned. Det gjelder å ta vare på seg selv, det er det som teller. Kanskje lurt å telle sauer og sikre seg søvn? For å kunne være en å regne med, også videre, er det alfa omega å ikke gjøre annet enn kroppen kan tåle.

Det er ikke over – og ut. Selv om jeg er litt på pause, er det også inn, stang inn! Jeg scorer mål, både fysiske og emosjonelle. Jeg opplever å bli glad av å være sammen med andre, selv om jeg er best i små porsjoner. Jeg liker å føre mine små samtaler. Fortelle om mine mer eller mindre snodige tanker, opplevelser, interesser. Kan det interessere? (Det er lett å bli usikker på akkurat det, når man opplever at andre kanskje tenker, føler og er ganske så annerledes enn meg og mindre all-in i noe som jeg kan se, forstå, begripe?)

Jeg er veldig interessert, i ganske mange små ting som blir store i og med hodet mitt. De får betydning og gir hverdagen mening. Kanskje er det da en fordel å ha Asperger syndrom – med evnen til å bli så veldig oppslukt av noe?

Jeg kan leve meg inn i nye ting og bli der, og samtidig være i utvikling. Hei, vil du være med inn til meg, og ut i nye berg og dal-baner… ja, tusenfryd og gammen. Hjertet gleder seg til her… og nå:
fortsettelse følger, hver dag som går.