jeg sjonglerer. det ene og det andre. kaster opp
i lufta og lander mellom bena
dribler under og over
ser:
vi kan greie mer
tross alt
noen ganger. er livet en kamp
men som Trygve Skaug diktet om
og vi kan referere rett som det er, er det en hjemmebane
i dag har jeg familien i ryggen
og også jeg er
en del av ryggradene
som heier
hipp hurra! for dagene som jeg får ha, oppleve, være sammen med
de jeg er glad i og også
bidra i samfunnet, ta del
jobbe på jobben min som jeg har fått starte så smått med igjen
og få være på tribune i dag
klappe en hei-dundranes applaus
med mine til vanlig svake hender
så sterkt det er
å være her
takk for meg
sees i morgen, midtsommers
og høsttakkefest
årets sirkulerende gang
danser vi
til neste vår, år
aspergerinformator.com 