Ta det rolig, sier vi ofte. Når noen våkner fra noe vondt, et mareritt.
Men jeg assosierte videre, fritt, her om dagen:
Når livet er skikkelig fint og som en drøm
eller man tenker på ting man drømmer om eller ønsker
for framtida, da er det også en drøm som lar meg
ta det rolig.
Take it easy, stay calm and…
dream on: Life is here to keep going on!
Kanskje, maybe baby.. i det minste så lenge kroppen bærer meg
– hei!
Kroppen har imidlertid
vært et tankekors i det siste.
Jeg har snakket om den
med legen min. Folk med min somatiske tilstand rundt
anoreksi lever sånn statistisk sett ikke
så lange liv.
Samtidig har jeg et liv
som jeg føler jeg klarer å bære per nå. Så får jeg håpe at jeg får lov
å stå her fortsatt, så jeg kan oppleve
drømmene mine i livet!
Livet er her. Og nå. Jeg
verdsetter det, nesten akkurat sånn.
Dream on, with me. Hilsen Helene
aspergerinformator.com 