Hei! Det er ukas siste arbeidsdag for ganske mange, og for noen også siste dag før ferien begynner. På jobben min, er det tre uker sammenhengende der de fleste av oss har ferie – de tre siste i juli – før vi er vi på plass igjen i den siste sommermåneden: Fellesferie, here we come – tradisjon tro!
I år tror jeg ferie kan være fint for meg. Jeg har vært mye redusert på alle arenaer etter kragebeinsbruddet mitt sent i vinter. Når det er ferie, er det mer «riktig» å ta det litt piano, uten at det føles så feil og vanskelig å ikke «kunne gjøre jobben sin».
Men for å stå i det vanskelige med å ikke være «frisk nok» til mitt eget liv engang nærmest, har jeg redigert på virkeligheten min. Jeg får fram det beste ut av situasjonen, med det jeg kan gjøre og få til også nå. Denne uken har jeg fått jobbe alle dagene etter legetimen min mandag. Jeg redigerte, dirigerte om fra å være sykemeldt to av de nevnte dagene, fordi jeg virkelig ville være en del av de andre som jobber fullt. Jeg ville gjøre en siste alminnelig arbeidsinnsats før ferien. Koste hva det koste vil! Og det ble vinn vinn: det var så utrolig godt for hodet mitt å få være tilstede at også kroppen responderer tålelig greit!
Jeg kan i dag si: «god ferie» til de andre, uten å ha uteblitt selv i disse arbeidsdagenes siste tralt. Takk til legen min, for at jeg fikk lov å være ut normal arbeidstid. Med det firkanta hodet mitt, ble det lettere å håndtere meg selv når jeg i alle fall ikke står som syk på papiret på siste rest. Jeg håper å kunne jobbe som vanlig etter sommerferien, tvi tvi.
Jeg gjentar meg selv, God ferie, kjære arbeidskollegaer, ledere og mine andre følgere på livets vei. I helgen gleder jeg meg til å ha en liten «sommerfest» for mamma, pappa – og meg. Sommer-Norge, her kommer jeg!
aspergerinformator.com 