Noen minner kan man, ja antakelig alle mann, sikkert være for uten. Andre derimot, er skikkelig fine! Jeg vil trekke frem et ferieminne i dag. Et sånt koselig sommerminne inne fra i år. Jeg var i Fredrikstad, nærmere bestemt i gamlebyen. Der trives jeg! Jeg liker å vandre, tross det kan være litt ustøtt, på brosteinen. Jeg liker å se både ærverdig mur og gamle treporter. Jeg åpner mitt hjerte og lukker ikke annet – enn øynene mine lykkelig nå etterpå. Dette er godt å tenke på.
Det kan handle om å få lov å holde på det gamle, gode og trofaste. Det som gir god klang i meg. Å dele små og store opplevelser med noen man er glad i, er ekstra fint og godt – syns jeg. Da kan man nesten la seg friste til å drømme om en uoverskuelig lang framtid med mange ting å glede seg til, oppleve og gjennomføre. Imens handler det nettopp om å gripe dagen, være i nuet.
I gamlebyen, var jeg på museumet med modelljernbaner. Det var kjempegøy – så smått, og likevel helt gigantisk. Som hverdagens gleder kan virke som miniatyr i det store verdensbildet, og likevel være helt og mest essensielt! Til å illustrere har jeg valgt et bilde jeg tok med «Minde» skrevet på (du husker vel reklamen, Minde sjokolade, det er lov å la seg friste).
aspergerinformator.com 