Jeg går i gamle uttrykk. Jeg liker å huske på tradisjoner og jeg liker å leke med ord. Til sammen gjorde det meg obs på uttrykket «nå går de gamle hjem». Jeg begynte brått å tenke at ofte er gamle mer hjemme. De er gjerne ikke i jobb lenger for eksempel, er kanskje også mindre fysisk og sosialt aktive. Dermed: De gamle er allerede å finne i hjemmene sine!
Denne lille fantasien fikk fram et friskt smil i meg, som om noe gikk opp i hverdagsmagi. Med asperger syndrom har jeg kanskje interesse for detaljer litt utenom det vanlige samtidig som jeg verdsetter repetisjon – det samme om og om igjen. Derfor kan jeg la meg more av slike innfall og absurde sammenhenger titt og ofte, ja kanskje for bestandig. For meg så er redd for å forsvinne eller miste i hverdagen, er det godt med noe som kanskje består mer til evig tid. Ikke så galt fatt at det ikke er godt for noe vil jeg si, med et større glis i ansiktet. Likner jeg en klovn? Fantasien gir slike muligheter, til forandring uten egentlig endring.
aspergerinformator.com 