Telefonisk

Jeg har oppfølging av lege og psykiater. Denne uken ble timene litt omgjort, siden jeg har vært på fjellferie – som var fint og topp for meg. Da hadde jeg legetime via telefon. Det har jeg blitt mye bedre på de siste årene, kanskje hjalp korona-tiden tross alt til med å ta slike ting mer digitalt også?

Jeg klarer i alle fall å både å svare og fortelle på telefon. Det blir korte men fine prater. Det som kan være risikoen, er at jeg ofte da glemmer noe av det jeg kanskje hadde tenkt å si!

Når jeg legger på røret, kommer det glemte til meg som en flodbølge. Men det går fint – for jeg er jo glad i og relativt flink til å uttrykke meg skriftlig, så med dagens fine ordning med Helsenorge for eksempel, får jeg sendt beskjed med det essensielle av det jeg glemte bort.

Til å huske på: Det er godt å kunne følge opp og bli fulgt opp som man skal uten å alltid være 100 prosent til stede, at det er mulighet til å rokere om og få tilrettelagt litt så man ikke er fastlåst. Det er nok å ha en litt rigid hjerne og fungering om man ikke alltid også er avhengig av ytre omstendigheter man ikke kan flytte på selv hvis man selv er komfortabel med å endre de litt.