Happy as hell

Jeg er en person som egentlig ikke banner så mye. Likevel bruker jeg av og til enkelte «stygge» ord for å forsterke, virkelig illustrere et poeng. Kanskje syns jeg det illustrerer så tydelig for meg at det er helt vanvittig nettopp fordi ordet i seg selv var uvanlig for meg å ta i bruk.

Her om dagen smilte jeg skikkelig, da jeg satt med bloggen min og skulle skrive dette innlegget – for jeg hadde hatt en del smerter i bruddene mine og måtte kaste inn håndkle og ta en roligere halvpart av dagen og syntes litt synd på meg selv fordi jeg ikke liker å svikte arbeidet mitt, og så kjente jeg meg glad. Glad for at jeg tross alt hadde lyttet til kroppen og tatt vare på det som jeg bor inni. Jeg kjente på hvor godt det var å kjenne varmeflasken inntil kroppen og være nødt til å sitte og gjøre ikke så veldig mange ting, heller ikke med hodet mitt. Jeg kjente at jeg var glad, at jeg hadde det ganske bra. Med bare å være tilstede i livet, nuet.

På utsiden var det regn på ruta og ikke utsikt til bedre vær før om flere dager, likevel var jeg glad inni meg som sola selv, ja happy as hell.