Det er lørdag. Det er lov
å kose seg litt. Ha det litt ekstra fint, kanskje finne på noe – enten hjemme eller ut på noe.
Barn (og en del voksne) har gjerne lørdagsgodt. Jeg vet mange som er i forhold, har kvalitetstid sammen i helger, for eksempel lørdags kveld, kanskje etter fredagstacoen dagen før for den moderne generasjon.
Jeg tenker: – blir det hot? Blir det godt? For folk flest, denne helga? Er det fint å være sammen eller går man hverandre på nervene, tråkker hverandre på tærne?
Selv er jeg enslig. Jeg har ikke noen kjæreste som kan vise meg omsorg eller kjærlighet i dag. Men jeg har heller ikke kjæreste som jeg skuffer eller kommer opp i krangler med. Så: aldri så galt at det ikke er godt for noe, sånn satt på spissen?
Det er mange med asperger som ikke er i forhold. Kanskje er det enklere for det firkantede hodet mitt sånn, uten så mange mulige sårbare relasjoner?
Samtidig er jeg søkende til å få kjenne: at noen er glad i meg. Det føles viktig selv om jeg ikke har noen ved min side på – i alle fall ikke på noen kjæreste-måte – i det daglige.
Jeg kunne ønske jeg var flinkere med venner, hadde nærere vennskapsrelasjoner. Men jeg strekker ikke til, får det ikke til. Jeg komemr så lett, ut av balanse. For meg er foreldre skikkelig viktige. Det å ta vare på hverandre står sentralt i meg, som fakta-setninger med strek under i en bok. Det vi hadde, det vi har, det vi får? Jeg håper på mange fine år!
aspergerinformator.com 