Måneden har flydd av gårde, på mange måter. Jeg syns tiden går rasende fort. Klokka er stilt og det tikker mot jul. Samtidig, har oktober hatt godt innhold. Jeg har vært på et nytting møte, jeg har skrevet videre, jeg har lest, vært på jobb og attpåtil hatt stor glede rundt å lære meg enda flere retter på kjøkkenet. Jeg har hatt gode besøk og kvalitetstid med mennesker jeg er glad i og som gjør meg godt. Det lover godt, for førjulstiden som kommer så fort som julekvelden på kjerringa.
I oktober har jeg smakt på mye litteratur som har gitt meg noe – litt som at alle jeg har åpnet har stått på øverste hylle, kremen av kremen – men med dybde, uttrykk som gjør inntrykk – kort sagt. Her kommer en lengre liste over hva jeg har lest:
– Her kjem sola av Gunnhild Øyehaug. En bok som svede mellom liv og drøm. Jeg drømmer videre, helt levende.
– Litt på samme spor, leste jeg Gaute M. Sortland sin nyeste roman, Tid og rom, der både det kjente og det ukjente tar seg en svingom ut av både tiden og rommet. Romanen løftet meg opp og ut av vante tanker! Jeg ble med inn og ut av tanker og opplevde også god kjærlighetshistorie. Jeg elsket på en måte å lese denne boka, og fikk en bakkekontakt rundt at her på jorda vil også jeg være.
– Epp av Axel Jensen og kan endelig rekke hånda i været for å ha opplevd denne framtidsromanen – skrevet tilbake i 1965 (JW. Cappelens Forlag).
– Melancholia I-II av Jon Fosse, et verk om maleren Lars Hertervig. Roman med levende, fortellende nærmest poetisk språk og fantastisk utmaling av mennesker! Jeg så portretter, jeg opplevde galskap og jeg fikk fremkalt kunsthistorie fra før min tid. En lengre roman, som var verdt hver eneste side den fylte ut.
– Song til mor av Margreth Olin, både en sorgefortelling og en lys strofe, en slags kjærlighetsfortelling til en mor og til naturen og menneskene man vokser opp og lever sammen med. Som i symbiose, vil jeg bli der. Her.
– Nålehuset av Kristin Tveiten, en bok med overraskende bakgrunn rullet fram for meg og engasjerte.
– Trines beste ukemenyer, en god kokebok i bokstavlig forstand for hele året
– Lorden av Tore Renberg, en roman der jeg gikk all in i en persons fortelling. En fortelling fra en karakter som går all in og kanskje er syk av det, og som likevel leverer friskt, modig og sterkt.
Det har også vært fine tv-stunder i oktober, med blant annet Alle mot 1, håndball, Farmen, Lindmo på Fri fot for meg – og jeg har startet så vidt på å se dokumentarserien Guds øye. I starten av november som vi nå går inn i, komemr presidentvalget i USA og i slutten av måneden blir det baller i lufta når håndball-em for kvinner braker løs – og det gleder jeg meg til.

