Jeg sitter og ser på julekrybben, best kjent som adventsstaken min som jeg kjøpte meg i fjor og er utrolig fornøyd med. Den er et sånt lyspunkt, uavhengig av religion. Noen sier at Gud finnes. Og at Gud finnes i alle ting. Jeg tenker mest at det er lys. Lys overalt, om man bare ser godt etter. Og i mørket, synes det aller best og det er da det er viktigst.
Mens jeg satt slik og reflekterte i de strålende lysene – både de faktiske og refleksjonene i vinduet, så jeg alt som er vakkert. Jeg tenkte: Finnes Gud? Lyset finnes, det er i alle fall sikkert. Og jeg tenker, at vi alle kan skinne litt for hverandre og selv være flinke til å la oss skinne litt.
Jeg ser i vinduet. Jeg ser lyset, han, hun eller hvem det nå er – er det kanskje meg? En silhuett i stolen smiler (det er meg).
aspergerinformator.com 