Jeg har for tiden ikke fått lest så mye som jeg pleier. Jeg har mer eller mindre bevisst gitt meg lov til å slippe – slippe noe jeg egentlig liker å gjøre. Konsentrasjonen blir så dårlig når jeg har mye å tenke og føle på. Grunnene til å ikke lese kan være at jeg er ganske sulten og samtidig bekymret for min neste tid på kostplanen. En annen grunn: Jeg kan tenke på andre mennesker og hva de kanskje tenker og jeg vil kanskje heller skrive til eller snakke med dem. Videre kan jeg nevne ønsket om å gjøre noe konkret som jeg ser til at blir til noe i stedet for å lese. Det siste og kanskje også ganske avgjørende jeg kommer på her og nå: jeg kan føle meg som en for dårlig skribent til å være verdt ordene. Selvtilliten glipper mellom linjene, jeg mister fokus og erstatter det med: det andre jeg kan meste.
aspergerinformator.com 