Mange på autismespekteret tolker ord og uttrykk bokstavlig. Jeg har også veldig lett for å stole direkte på det andre sier, ta det for god fisk.
I oppveksten en gang som jeg, mamma og pappa hadde tatt båten vår til Moss og gikk på pizzarestaurant, oppstod en litt morsom reaksjon hos meg i en situasjon da vi skulle velge pizza fra menyen.
Pappa foreslo kråkepizzaen som en av de to vi skulle kjøpe. Jeg reagerte sporenstreks med: det vil ikke jeg ha, enda jeg jo egentlig var ganske så altetende. Jeg så for meg de stakkars kråkene på pizzaen!
Selvsagt var det ikke grillede kråker. De andre fikk seg en hyggelig latter og jeg fikk se at vi noen ganger sier eller kaller ting noe annet enn det det faktisk er, sånn i praksis. Årsaken til navnet på pizzaen, pizzaen som da var en lokal spesialitet, var bare at den hadde blitt oppkalt nettopp etter byens kommunevåpen.
Når jeg tror nærmest blindt på det som blir sagt, kan jeg bli både litt lurt og også gå glipp av ironi. Derfor er det for meg viktig å være tydelig og vise hva jeg tolket hvis det kan være rom for at det ikke var ment slik jeg først oppfattet. Da forsvinner kanskje noen morsomme poenger, men vi får bedre relasjoner oss i mellom – jeg og de som omgås meg.
I eksempelet over, ble kråkesølv til gullkorn fra (litt stor – jeg var ikke veldig liten den gangen, kanskje 12?) barnemunn. Jeg humrer over ikke-glemte tross alt gode øyeblikk. P.S Pizzaen var god!
aspergerinformator.com 