På dager kroppen er sånn noenlunde i godlaget, kan jeg oppleve glede i å gå små turer. Jeg liker ekstra godt å gå når jeg ikke trenger å passe meg for biler. Eller dvs. der ingen rundt meg hoier, griper fatt i meg og passer på når jeg går fordi det kommer en bil. Det er så deilig når vi alle kan gå med lave skuldre, prate og pludre.
Dette bildet fra arkivet mitt syns jeg passer så ekstra godt. Det er med det grønne og det rød, som jeg har glede av å se da jeg ikke er fargebilnd og som også får meg til å sende gode tanker til mennesker som har lært meg om min annerledeshet gjennom å dele følelser rundt egen fargeblindhet.
Ydmyk rusler jeg avsted. Det rød holder bilene borte og det grønne håper står eviggrønt og håper på nok en sommer etter vår og vinter osv.
aspergerinformator.com 