Jeg har en tendens til å drømme mye og innfløkt, forvirrende og storslått om nettene. Noen ganger når jeg våkner, må jeg gå inn til nattevakten litt for å komme over i noe annet – altså for å våkne «helt» slik at jeg får lagt drømmen bort og ikke fortsetter på den når jeg sovner igjen. Det pleier å funke, ja for som Elling sa: Alt går over, til noe annet.
Når jeg våkner i mitt kaotiske drømmeliv, av enten en god drøm eller en vondere, kan jeg ha setninger og noen ganger nesten dikt eller prosa-fortellinger i hodet. Noen ganger er setningene poenger jeg har lyst til å dele videre. Som krystallklare observasjoner.
Her om dagen, eller rettere sagt en NATT for litt siden, våknet jeg med konklusjonen som er tittelen på blogginnlegget: «Nattkino i hodet og kropp, drøm og mareritt». Det er slik at drømmene mine kan både være fine og dramatiske. Fine som en sommerdrøm og vonde som en skrekkfilm.
Denne natta, kunne jeg ikke legge meg til å forsøke å sove igjen før jeg skrev ned setningen. Jeg lagret den som en kladd i e-post-kassa mi og fant den igjen morgenen etter. Jeg har forresten historie med nettopp slik nattlig aktivitet. Jeg tenker at det betyr at jeg har et kreativt sinn både i våken og sovende tilstand. Jeg husker at jeg i flere år på sykehuset, hadde notatboka ved siden av senga slik at jeg kunne notere og produsere ordene mine satt i system med en gang jeg kom på dem. Det kunne være mens jeg lå for å prøve å sove eller i stundene jeg våknet til liv.
aspergerinformator.com 