Jeg er på autismespekteret. Jeg har asperger syndrom. Det gir meg en annenrledes måte å være i verden på. Jeg fungerer og tenker litt annerledes enn mange andre. Jeg opplever å både misforstå andre men også å forstå på en god måte. En bedre måte? En sånn skikkelig gjennomtenkt der jeg virkelig ser det andre mennesket – i detalj og helhet! Alle de tingene som gjør oss til oss.
Dette gjør meg både til en defekt modell og til et godt medmenneske. Kanskje kommer det an på øynene som ser på meg, eller anså om jeg har en dag der jeg fungerer godt eller har det mer kaotisk inni meg. Jeg kan både være sosialt flink, oppleve meg nesten elsket og kjenne meg forlatt. Og siden jeg ikke er noe god på mellomting, kommer jeg ofte i ytterkantene. Det blir som å leve i en svart-hvittverden og kanskje likevel selv være full av farger? I alle slags nyanser, klar til å stråle eller varsle. Om både fare og godt vær.
Her er jeg. Jeg er til, og ikke alltid er det enkelt for meg når jeg kjenner alt så intenst og ser og tolker andre så utrolig grundig. Jeg blir overmannet av inntrykk. Jeg kan også bli veldig veldig lei meg hvis jeg opplever å ha trådt feil eller å ha blitt misforstått, når jeg kanskje bare… vil godt. Veien mellom å kjenne seg ødelagt og å føle seg verdsatt som et prakteksempler – også noen ganger av meg selv – er ofte så kort. Er det rart det er litt skummelt å leve og navigere seg rundt da?
aspergerinformator.com 