Dagligdags

Det er mandag. Flere syns det med mandag er en brå hverdag med harde realiteter. Samtidig: veldig fint å være i sitt daglige, nyttige – enten det er i arbeidslivet eller mer på hjemmebane. Gjøre sine faste gjøremål. Ivareta for eksempel klesvask, matlaging, hjemmet. Ta vare på seg selv og de rundt seg.

For meg betyr mandag stort sett jobb, men også: å bare være til. For det er det det handler om, både jobben, fritiden, husarbeidet, helseoppfølgingen. Uansett om jeg er her eller der, så forteller samfunnet oss noe om at det er mandag – jeg kan høre det på radioen, se det på trafikken – og jeg føler at jeg er en del av den nye uka. Jeg kjenner at jeg har noe å fylle uka mi med og at det er mening bare i nettopp det. Skape, skrive, bake, lage, servere, dele. Fylle livet sitt for seg selv, kanskje?

Likevel, er det med litt vond smak i munnen dagene jeg har andre typer aktivitet, for eksempel redusert/gradert arbeid/sykemelding – selv om jeg trenger det for å leve på en ålreit måte akkurat nå. Det er bare det at å «være annerledes» på den måten blir liksom ekstra konkret og synlig, tydelig, kanskje aller mest: for meg selv når jeg ikke er der de andre jeg jobber sammen med er.

Jeg lager meg mening i morgen uten jobb også. I både hverdag, arbeid, hjemmedager og helgefri finner jeg noe av betydning. Og stort sett kjenner jeg: mening i alt, også i en flik: av den som er akkurat meg og «bare» det. Selv om det er utrolig nifst å skrive det ned, som om det da blir virkelig og jeg blir virkelig og kanskje egentlig ikke skulle vært her på jorda vår nå?

Å ha så mange svingende tanker og følelser, gjør meg av og til svimmel. Heldigvis er jeg ofte også svimmel av glede. Karpe diem, ønsker en god MANDAGS ettermiddag.