Jeg har en evne til å sette sammen ting og få nye. En dag jeg gikk tur, satte jeg et godt minne fra barndommen sammen med et annet godt barndomsminne og fikk et nytt ord. To minner å spinne på, i livet mitt her og nå. jeg kjenner meg svimmel av glede, som om jeg tar livets beste karusell.
På min vei så jeg flere, flotte hestehov. Samtidig har jeg surrende i hodet flere oppskrifter – for i lys av å være anorektiker med tilmålt kostliste må jeg jo skape og mestre kokkekunsten på andre måter enn ved å smake til og lener meg ofte på både litteratur og tv. Da jeg var barn og ungdom, var det ren magi i å se Ingrid Espelid Hovik på tv. Nå satte jeg sammen opplevelsen av noen av årets første hestehov sammen med hennes ending i etternavnet.
Resultatet er et meningsløst ord som gav (og fortsatt gir) MEG massevis av GLEDE. Fornøyd satte jeg meg ned i stolen min etter turen, så gjennom bildene og skrev om opplevelsen – ikke til å glemme. I sommer blir jeg kanskje videre inspirert av blomsten forglemmegei.
aspergerinformator.com 