Ta sats og våge

Forandring fryder, eller forandring fryder ikke? Noen ting syns alle mennesker er kjipt å endre. Noen ting tar folk mer gladelig imot.

Jeg kan synes forandringer er utfordrende – både «gode» og mindre gode endringer i hverdagen – at de er for mye og vanskelige og kanskje diffuse også å forholde seg til. Men ser jeg resultatet av forandringen helt klart, er den enklere å forholde seg til. Da vet jeg i det minste noe om hva «det nye» vil innebære.

Det skisserte i forrige avsnitt gjør også «negative» forandringer lettere å gå inn i, og da tilpasse meg til den nye hverdagen på en måte som funker for meg/for oss.

Når det handler om helt «valgfrie» forandringer kan de være vanskelige også om de er positive. Men når jeg klarer å se meningen og gjøre den til min egen, ta eierskap til situasjonen og føle at dette er meg – er det større sjans for at jeg plutselig hopper ut i den.

Andre kan nok se denne plutselig forandringen som nettopp plutselig, mens for meg kan tankene ha kvernet rundt emnet over lang tid – «selvfølgelig» uten å dele det med noen. Jeg baler mye med ulike tanker og scenarier på egenhånd. Jeg grubler og tenker… og JEG FINNER OGSÅ LØSNINGER! Det er utrolig godt å se, oppleve og kanskje også dele. Når jeg har gjennomført noe jeg vil, nesten uansett om det bar godt eller ikke så godt av sted.