Jeg leker med ord og uttrykk – nok en gang. Og det gjør meg glad, for jeg får liksom ting til å gå opp og passe så bra – som om tankene flyr av sted og lander meget godt på begge bena!
Ofte sier man, for å uttrykke at noen er skikkelig bra søster, at de er søsteren med stor S. Jeg liker meg bedre i det små, og da passer det jo på en prikk(!) at jeg er lillesøsteren i familien. Jeg elsket det også da jeg virkelig var liten sånn aldersmessig – jeg som hadde en flott storebror jeg så opp til! Da var det trygt, godt og veldig fint å være meg – hei!
Jeg liker så godt å være liten nå også jeg, i den grad det går an. Liksom beholde det barnlige og fine i meg, tross jeg opptrer absolutt voksen, tenker voksent og er ansvarsfull samfunnsborger – og medmenneske. Men jeg har også dette lille og sårbare i meg, som trenger å bli elsket, og når jeg har dette føler jeg meg altså liten. Som den lille jenta jeg en gang var – og alltid blir? Kanskje plutselig ble etter at jeg tapte høyde etter yrkesskade og osteoporose i kombinasjon.
Hilsen 1 stk Lillesøster i verden. Som dere ser i den setningen, når man skriver ordet fullt ut – med lille foran) – er s-en automatisk og korrekt skrevet inn, liten. Er ikke det et perfekt sammentreff?
Avslutningsvis: Takk for at jeg får lov å være meg selv, også når jeg går i det små og dykker i detaljene. På overflaten får jeg da overskuddet og tryggheten til å av og til skråle og skåle i livsboblene! Jeg ønsker alle en så god, gammeldags søndagsettermiddag som lar seg gjøre – denne hviledagen mellom hverdagene. Utenfor skinner sola nå her hos meg, kanskje lukter det noen steder grill eller dill? Jeg får kanskje rusle meg en tur etterpå også, «søndagstur nr. 2», da liker jeg spesielt godt å også se de fine og varierte hagene rundt om kring. Et spekter av naturlig mangfold!
aspergerinformator.com 