Hverdag

Flagrende håp, tro og kjærlighet

Jeg gleder meg til feiringene – ikke fordi det er feiring og fest men fordi det er en del av livet vårt og da vi kanskje tenker ekstra på dem som betyr mye for oss. Jeg liker å sette preg på både høytidsdager og bursdager, vise dem jeg tenker på at de er spesielt fine! Og det er ikke for å opphøye – bare for å være i det nøyaktig som det er for meg. Livet, menneskene, gleden, kjærligheten mellom menneskene. Når jeg kan glede meg til stunder sammen, klarer jeg meg godt mer alene på mange hverdager. Når jeg har noe å tro på, vente på, glede meg over og interesser og medmennesker å elske. Da er det også mulig å i alle fall ikke hate seg selv, mer verdsette det at man kan være til SAMMEN med aktivitetene og menneskene man setter sånn pris på. Og med det i mente, forbereder jeg meg stort og gledelig til 17. mai og andre festligheter med preg av tilhørighet. Jeg går i lokalmiljøet og trives godt. Her er bor jeg, er jeg og hører til.

Legg igjen en kommentar