Noen ganger kaver folk fra det ene til det andre. Det er travle hverdager og lite tid til å være helt i nuet. Noen ganger, kan det føles som skikkelig mye ekstra pusterom og påfyll av livs- og hverdagsglede om man for eksempel på veien stopper opp likevel, og plukker seg en egen blomtstebukett langs grøftekanten og tar med også den delen av livet hjemover, før resten av gjøremålene venter.
På mandag ettermiddag (altså i går) etter fastlegetimen min, fikk jeg øye på de små, blå Forglemmegeiene på veien vår hjem igjen. Da kom også gamle minner og livsgleder opp i meg og hjemme fikk de vann i små vaser jeg fikk i 40-års gave. Jeg rundet av dagen med å slå ring rundt sirkler av livet og håpet: det spiret bitte litt, tros også redsel rundt kortvarig liv myldrer i meg. Jeg tror og håper at vi skal klare oss godt, både jeg og de rundt meg, og uansett: jeg vil gripe dagen og gledene mens jeg er på jorda. Ja, det står til liv og det står ganske så bra til når jeg får oppleve så mange fine, helt vanlige ting, midt på en blå mandag som ble blå i vakker forstand: med blå, skyfri himmel og bitte små, søte Forglemmegei. Hei, husker du kanskje sånn som meg, sånne banale og likevel livsoppløftende ting?
aspergerinformator.com 