Vi kjører forbi togstasjonen. Toget
akkurat i rute.
Ut ramler
og hopper
ungdommer, voksne, eldre og småkryp
på under fem, framtidas spirer! –
og uglemmelige erindringer
håper sammen
på en god / rolig / spennende/ stille dag
Midt i mellom et sted, finner jeg meg. En observatør på innsiden av bilrutene. På vei til arbeidsdag. God / rolig / variert / travel. Jeg har jobbet her i fire år nå. Jeg prøver å tenke på hvordan det var før jeg hadde arbeid. Og hvordan det blir etter det. Det kribler i magen og jeg tygger på ordene.
Jeg tar bladet fra munnen, slår meg endelig til ro med at det går helt fint. Begge deler. Det er flere måter i verden på. Jeg trenger ikke kunne være arbeidsfør for resten av livet for å ha meningsfulle hverdager eller selv være verdifull. Men det er klart, for en firkantet funksjon, væremåte og hjerne er det enklere å se funksjonen min når jeg gjør noen slik dagsverk.
aspergerinformator.com 