Tilbakegløtt fra gamle notater

Å hente fram kan ta oss tilbake til noe som var. «Åh, var det sånn» kan vi si. – «Det hadde jeg nesten glemt.» Samtidig kan det bringe oss videre framover – til å se ting på en ny måte, det som man har som hverdag i dag.

Notatet jeg skriver om nå i dag, fikk meg til å stoppe opp, tenke og virkelig se: livet, i det små og stille. Det jeg/vi ikke legger merke til sånn til vanlig. Jeg så det den gang, i det mørkeste mørket.

Omgitt av mer lys i hverdagen, er det så lett å gå glipp av de vakre mulighetene spunnet ut fra eget sinn. Jeg har et godt, skarpsindig sinn og imens jeg nå skal dele notatet fra dagboka ano 2008, vil jeg si: jeg verdsetter bokstaver og detaljer – ja alt som alltid kan gi glede og som ingen evner å slette helt ut for meg. Her kommer det, datert 29.02.2008 og utgjør side 1 i en dagbok jeg startet på første side i da. God(?) fornøyelse:

«Hendene leker
på hvite sider
blanke ark
svarte streker
blir tegninger
konturer av livet
skyggen hviler
kaster skyggebilder
i boken
mellom permene
vi leker
du og jeg
penn og prinsesse
på hvite dansegulv
blankpussede sko
med hjertet trygt
i innelommen»

Selv når jeg kjenner behov for å være usynlig, som i dag etter en vanskelig ortopedisk undersøkelse i går så tenker jeg på dette, at jeg fikser det, jeg er liv laga og gårsdagen betyr bare: jeg skal gjøre det beste ut av livet jeg har mens jeg har det.

Livet er nå. I dag gleder jeg meg til å få hedersgjestene mine hit. Vi skal ha en fin kveld, slik vi selv kan skape og ta vare på den – og de andre vi har i vente. Notatet under som jeg deler nå, er datert 29.02.2008 og utgjør side 1 i en dagbok jeg startet på første side i da. God fornøyelse!