Smerten og gleden

Jeg tenker litt på livet mitt og hvordan det er å være Helene nå for tiden. Jeg kjenner smertene i ryggbruddene skjære gjennom marg og bein noe som naturlig nok gjør meg sliten, medtatt og også en del urolig. Samtidig kjenner jeg alt det andre, det på den andre siden, som jeg virkelig klarer å gripe fatt i på samme tid.

Det jeg tenker på og skriver om nå, er den samtidige gleden – alt som gir meg glede! I lys av å ikke føle seg helt trygg på hvordan ting blir framover, lever jeg nok mer enn andre i nuet tror jeg. Jeg gjør tingene jeg har lyst til å gjøre nå, i stedet for å vente, utsette, tenke at det kan jeg for eksempel gjøre eller kjøpe meg om noen år – hvis det er noe jeg kjenner ville gitt meg mye glede og nytte her og nå. For hva skal jeg med gode opplevelser eller praktiske, fine ting om jeg ikke er her til å gjøre nytte av det? Når jeg unner meg noe sånt som gir for eksempel muligheter på kjøkkenet, opplever jeg videre mestring og ekstra livsglede.

Jeg forvalter personen som er meg og det jeg kan, så godt jeg kan nå for tiden. Det er ikke alltid akkurat perfekt, men jeg har også lege og psykiater som passer på at jeg har det relativt ålreit. Jeg blir videre inspirert til å dykke ned i bøkene, lære nye ting – og så, så går jeg framover. Virkelig framover. På nye pensko, for eksempel. Ja, som Lisa gikk til skolen trippet glad av sted, danser jeg nå på livet skolevei. Til og fra livet som er her nå, en runddans jeg håper ikke skal stoppe med det første.

Hvis jeg har en altfor smertefull dag, kan jeg sette meg ned, bla i bøker, skravle med mennesker jeg er trygg på og uansett kjenne – det har mening og verdi det også! Det har verdi fordi jeg er umenneskelig glad, med andre ord. Jeg er glad for menneskene rundt meg, takknemlig og tilfreds når jeg hører til. Jeg er glad for grønnsaker og planter som vokser opp fra jorda og strekker seg mot himmelen. Jeg ser opp på blå himmel stadig vekk. Jeg liker å kjenne sola røre meg over håret og vinden stryke meg på kinnene. Til og med regnet kan gjøre godt, da er jeg i nærkontakt med naturen og jeg kan se: gresset spire ytterligere med. Illustrasjonsfotoet under: tomatplanten som strekker seg, slik jeg strekker meg for mest mulig gode hverdager. Hver dag! Bildet er tatt i går og dokumenterer at planten nå har fått sine to første blomster – som bærer løfter om søte cherrytomater før høsten setter inn.